Islands fiskerinæring risikerer null loddefangst for andre året på rad

Heiðrún Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i SFS, den islandske sammenslutningen av sjømatbedrifter, forteller at det ikke er helt ukjent å ha en sesong uten loddefangst. Det skjedde i 2019 – 2020 (den årlige fiskerisesongen går fra 1. september til 31. august).

- Akkurat nå anbefaler havforskningsinstituttet MFRI ingen loddekvote i denne sesongen. Vi har imidlertid litt håp, siden MFRI i hovedsak undersøker loddeforekomsten i januar og februar.

- Vi håper selvfølgelig at det skal gå bra, men noen ganger er det som å lete etter nåla i høystakken. Vi vet den er der, skip ser lodde og vi finner til og med lodde i torskemager. Så vi har tydelige indikasjoner at den er der, utfordringen er å finne nok slik at myndighetene kan gi næringen en kvote. Men vi er optimister.

Lodde øker BNP

Hvis det ikke fanges noe lodde går det ut over økonomien. Et nylig økonomisk varsel fra Landsbankinn indikerer at BNP kan vokse med mellom 0,5 og 1 prosent i år hvis myndighetene åpner opp for loddefangst.

Heiðrún Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i SFS, håper fortsatt at det kan bli loddefiske. Foto: SFS

- En god loddesesong har en eksportverdi på 20 til 50 milliarder ISK (€137.6m –€344m). Det representerer verdi ikke bare for fiskerinæringen. men også for fiskere, arbeidere i fiskefabrikker og så videre. Det betyr store skatteinntekter for staten og kommunene. Så alle tjener på dette, sier Marteinsdóttir. 

Og for fiskeribedrifter kan effekten være enorm.

- Lodde er næringens nest-mest verdifulle eksportprodukt etter torsk. Så dette har en enorm effekt på bedriftenes økonomi og investeringsmuligheter. Det skaper også utfordringer rundt å holde på ansatte. 

- Og så har man de sekundære virkningene på bedrifter som betjener fiskerinæringen, som maskinverksteder, elektrikere og fiskegarnprodusenter. De er alle er avhengige av at fiskeriene går bra. Så effektene er enorme.

Behov for flere forskningsmidler

Fiskerinæringen har lenge etterlyst flere midler for havforskning. Dette gjelder spesielt lodde siden det ikke er klart hvor fisken ender opp og hvorfor den ender opp der den gjør.

- Vi mener at det finnes begrenset kunnskap om hva som trengs for å gi gode anbefalinger for kvoter for ulike arter. Havforskningen har stått ovenfor flate budsjettkutt og vi forstår at det er behov for å effektivisere driften.

- Men vi vet at forskningsskipene er på havet i kortere perioder enn tidligere, artene er ikke like godt overvåket som før og det tas færre prøver. Alt dette betyr at vi vet mindre om hva som skjer i havet.

- Det betyr mer usikkerhet som igjen betyr mer forsiktige vitenskapelige anbefalinger. Så jeg tror virkelig at kvoteanbefalingene er lavere på grunn av systemisk usikkerhet.

På  Island er lodde fiskerinæringens nest-mest verdifulle eksportprodukt etter torsk. Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Marteinsdóttir legger til at da fiskerireglene ble revidert for 10 år siden var det bred enighet om at det ville være behov for flere skip for å gjøre de nødvendige målingene.

- Dette har ikke skjedd. MFRI har like mange skip nå som før og bare ett brukes til å måle loddebestanden. Og ett skip er ikke nok. Så MFRI har måttet leie skip fra fiskeribedrifter. 

- I noen tilfeller har fiskeribedriftene betalt for søkene selv. Dette er svært uheldig siden MFRI ved lov har plikt til å utføre dette arbeidet. Men det er dette som er problemet og vi ser ikke hvordan dette vil endre seg i nær fremtid.

I fare for å miste markedsandeler

Marteinsdóttir sier at få bedrifter ville overlevd uten loddefangst. 

- Det ville bli svært vanskelig å holde investeringene og maskineriet gående. Men den store risikoen er at så snart produktet er borte fra markedet en stund, så går forbrukerne et annet sted.

- De som kjøper produkter som lodderogn finner et alternativ. Da kan to ting skje – forbrukeren slutter helt å bruke disse produktene eller så blir de svært vanskelig å finne igjen i høykosts-markeder når ting begynner å bli bedre.

- Derfor blir det veldig dyrt for oss hvis vi ikke kan levere dette produktet regelmessig i tråd med erspørselen i markedet. Dette kan påvirke priser og vår tilgang til et godt marked, noe som kan føre til betydelige langsiktige konsekvenser. Det kan ta lang tid å snu på slikt.

Marteinsdóttir viser til et nylig eksempel – effekten av en to-måneders fiskerstreik i 2017. 

- Det tok lang tid å komme tilbake på markedet etter det – å få plass i butikkhyllene igjen, få innpass i restaurantene og så videre. Det kreves konstant arbeid for å holde på disse markedene.