Større investeringer må til hvis nordiske batterier skal gi grønt skifte

Produksjon av batterier kan bli et neste eventyr etter at Norges olje og gass-eventyr er over, mener flere.

- Men da må det være vilje til større investeringer snart. Med 12 -13 fabrikker kan man få samme eksportverdi av batterier som olje og gass har hatt årlig fram til 2022. Det er 300-500 milliarder kroner årlig, sier Odne Stokke Burheim.

Han er professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Burheim har jobbet med forsking, undervisning og entreprenørskap innen batterier i over 10 år.

De største batterifabrikkene som finnes på idéstadiet er én ganger to kilometer store.

– En sånn gigafabrikk kan oppnå en eksportverdi på batterier på 20-30 milliarder kroner årlig, sier Burheim.

- Er det virkelig mulig i Norge?

- Jeg tror vi kommer så langt, men det vil ta litt tid, svarer professoren.

Samtidig må sammenlikningen med olje og gass nyanseres, mener han. For poenget er ikke bare hvor mye batterikapasitet Norge kan eksportere. En må se på hvor lønnsom eksporten kan bli. Eksport av olje er veldig lønnsom.

Burheim forklarer i tillegg at resirkulering av batterier er en vesentlig faktor i det grønne skiftet, og at Norge har nok ren energi også til dette. Det er også et sikkerhetspolitisk perspektiv som spiller inn.

- Det er derfor Kina og USA subsidierer sine produksjoner av battericeller, systemer og grønne verdikjeder, poengterer Odne Stokke Burheim.

«Startskuddet» gikk i Kina i 2004 for kappløpet om å lage verdens beste elbiler til lavest pris.

Flere etableringer

Burheim var sentral da Freyr etablerte det som skulle bli stor produksjon av bilbatterier, i Mo i Rana i Norge.

. Vi laget forstudiet til det som ble Freyr. Vi har jobbet med modellering av verdikjeden som må til for å produsere batterier, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre la i september 2022 ned grunnsteinen for det første byggetrinnet på Morrows batterifabrikk i Arendal. I august i år foretok han den offisielle åpningen.

I tillegg til at Freyr prøvde seg, holder nå Elinor og Morrow på å få opp produksjon av batterier i Norge. Morrow åpnet første del av fabrikken i august.

- De er tre ulike selskaper med ulik kapital. Freyr klarte ikke å hente inn nok penger da de var i Norge, men fikk inn penger fra børsen i USA dit de etter hvert har flyttet forretningsadresse. De to andre selskapene har kapital med mer lokalt forankrede mandat sånn jeg leser det. De ser ganske langsiktig på å få til produksjon i Norge, forklarer Burheim.

Krever mye energi

Nettopp fordi produksjonen av batterier er energiintensiv har Norge med landets vannkraft et vesentlig fortrinn.

. Vi kan eksempelvis tenke oss at å lage et batteri på 1 kWh. Da kreves det 40-50 kWh energi inn i produksjonen. Altså 40 til 50 ganger mer energi enn batteriets kapasitet må inn i celleproduksjonen. I Norge er det ikke en så stor kostnad for miljøet. Men globalt er produksjon av energi forbundet med utslipp av CO2. I Norge har vi fortrinn også med god tilgang på strøm. I tillegg har vi kvalifisert arbeidskraft og kompetanse på avansert bearbeiding av materialer, mener han.

Burheim tegner følgende nordisk perspektiv:

- Norge har lett etter olje og gass mens Finland og Sverige har lett etter mineraler. Til sammen kan vi si å ha en grønn verdikjede. En kan se for seg å få mineraler fra Sverige og Finland og celleproduksjon i Norge og Sverige, som har mye vann- og vindenergi, forklarer Burheim.

Tekniske løsninger

Et annet mer teknisk tema han jobber med er hvordan ladbare batterier taper kapasitet gjennom bruk. Burheim er nestleder for en av de åtte «Forskningssentre for miljøvennlig energi» (FME) som ble vedtatt finansiert av Norges forskningsråd i år. Forskningsprogrammet fores med 1,28 statlige milliarder kroner over åtte år.

. Vi vil ha mellom 20 og 30 stipendiater som jobber, sier han og forklarer.

- En tredje side av det tekniske er å få til effektiv produksjon. Nå kan kanskje 70-80 prosent av batteriene som lages på en fabrikk selges. Å få til batterier med salgbar kvalitet er nemlig en utfordring, sier han.

Det er dette vi snakker om, produksjon av batterier i stor skala. Foto: Morrow

Tilgang på råstoff er en fjerde og vesentlig side. Global tilgjengelighet på mineraler er nøkkelord.

– Kina kontrollerer mye av markedet for mineraler. Tilgang og pris har hatt noen opp- og nedturer de siste årene, forklarer Burheim.

Store på grønt skifte

Den amerikanske «Inflation Reduction Act» (IRA) virker inn på hva som er mulig å få til i Norge.

- IRA er den største satsningen på klima- og energi noen sinne i amerikansk historie, med hele 369 milliarder dollar som skal gå til å utløse fornybar-investeringer med null utslipp, forteller Burheim.

- I USA får de som produserer batterier 35 dollar per kWh batteri som produseres. I Kina har de 30 dollar eller kanskje mer i støtte per kWh batteri, sier han.

Støtteordningene i USA og Kina gjør situasjonen krevende i Europa i dag.

- Situasjonen vil være krevende, men også annerledes om tre-fire år. Så 2027 er veldig snart, om man skal bygge fabrikker og få i gang produksjon i Norge.

Tidligere i høst laget NRK TV et program der produksjon av batteri og rammevilkår ble grundig diskutert. Det kom blant annet frem tro på at produksjon av batterier vil komme mer i gang etter liknende utviklingsmetode som da olje og gass-sektoren ble bygget opp i Norge.

- Fagmiljø i Norge lærte håndverket fra de som kommer utenfra, selv om mange ikke en gang kunne engelsk. Til sammenlikning jobber nå Morrow med koreanere. Vi kan tenke oss at produksjonen av batteri vil vokse. Men det blir vanskelig å utvikle dette uten en verdikjede for produksjon, sier Burheim og peker på noen som har fått det til i mindre skala.
Det er industriforetak som ABB, Siemens og Corvus som lager batterier til ferger og båter.

Ikke helt åpenbart

I juni 2022 kom Nærings og fiskeridepartementet med rapporten "Norges batteristrategi”.
Rapporten peker på styrker og muligheter, men også flere mulige svakheter.

Manglende kompetanse på produksjon i store volum er en av dem. Begrenset norsk påvirkning av utviklingen av regelverket i EU, er en annen. Ifølge rapporten er det i Norge få underleverandører som produserer tekniske komponenter.

Prosessene med å få på plass tillatelser for bruk av kraft, utslipp og andre reguleringer, betegnes også som tidkrevende. Et eksempel er at hvis en industriell bedrift skal ha tilgang på større mengder kraft, tillates det tilknytning til strømnettet først etter prosesser med å skaffe tillatelser.

Rapporten peker også på mulige trusler, som underskudd på kraft. Tollbarrierer mot EU og Storbritannia nevnes. Også mangel på tid er blant de mulige truslene for produksjon i Norge, fordi startskuddet for konkurransen har gått.

Stor debatt

Da NRK-programmet «Debatten» nylig satt produksjon av batterier på dagsorden var virkemidler fra staten versus privat initiativ en av konfliktlinjene.

Lars Christian Bacher i Morrow utenfor fabrikken som her var under bygging i Arendal. Foto: Morrow

Daglig leder Lars Christian Bacher i Morrow Batteryes er blant de som sverger til samarbeid med staten. Han har jobbet 30 år i Statoil og Equinor.

- Vi trenger mye egenkapital når vi skal skalere opp Morrow. Vi skal gjøre det samme som da norsk olje- og gassindustri ble etablert. Det ble hentet inn teknologi og kompetanse fra utlandet. Vi ble gode fordi vi har fått blant verdens beste fagarbeidere, ingeniører og forskere, uttaler Bacher til NRK.

Det mye større selskapet Northvolt prøvde seg i Sverige, men gikk konkurs.
Bacher i Morrow mener det er flere grunner til at selskapet i Norge skal klare å drive lønnsomt.

- Produksjon av batterier er vanskelig. Det betyr at vi skal ikke gape over for mye. Vi har valgt en kjent produksjonsteknologi som vi vet virker. Det er den letteste batterikjemien å produsere. Det er LFP - litium jernfosfat, sier Bacher, og fortsetter:

- Vi har verdens beste fagarbeidere og ingeniører. Tilslutt: Vi går på segmenter i markedet hvor betalingsvilligheten er stor, sier han til NRK.