På Slåkkefabrikken får brannslukkerne nytt liv

Den er så god som en ny, konstaterer Petter Mathisen om brannslukkeren som er gitt nytt liv på «Slåkkefabrikken” hos Miljø Norge i Lier.

For det er faktisk slik at brannslukkeren som du har hatt stående hjemme i mange år og som kanskje er moden for utskiftning, ikke må kastes. Den kan faktisk ombrukes. Og ikke bare deler av den, nei faktisk hele brannslukkeren.

Fortsatt må noe arbeid gjøres manuelt. Planen er at produksjonslinjen skal  helautomatiseres. 

Til «Slåkkefabrikken» kommer det nå brukte brannslukkere fra hele Norge og noen fra Sverige. Her blir de tømt og demontert, inspisert og renset, før de igjen gjøres klar til tjeneste, og «Slåkke» pakkes og sendes ut i butikker.

Produksjonslinjen på Slåkkefabrikken er den første i sitt slag. Petter Mathisen tegnet faktisk det første utkastet.
Det meste av jobben er automatisert. Kun noen få operasjoner gjøres av menneskehender.
Produksjonslinja kostet 70 millioner kroner. Innovasjon Norge ga prosjektet million-støtte, men den største investeringen er gjort av eiere av Miljø Norge, – selskapet Mathisen og hans bror etablerte i 2021, for å utvikle forretningsideer innen sirkulære økonomi.

Miljøvennlig brannslukker

Men fungerer den ombrukte brannslukkeren like bra som en ny som (i all hovedsak) er produsert i Kina og fraktet til Norge?
- Absolutt! Den er like effektiv og har like god slukkeeffekt, omtrent samme pris og den er langt bedre for miljøet, sier Mathisen.

Petter Mathisen har tro på å synliggjøre hva det er vi  sparer miljøet for når vi gjenbruker  brannslukkere. 

Og la oss ta tallene med en gang: En ombrukt brannslukker gir en besparelse på 38kg CO2 og uttak av nye fire kilo jomfruelig stål.

Nå tenker du at det kanskje ikke er så mye? Vel, se for deg at bare i Norge er det mellom 5 og 8 millioner brannslukkere. Årlig må omtrent en million av disse skiftes ut. Alle kan ikke gjenbrukes. Men si at omkring halvparten kan brukes igjen, så vil det i så fall spare miljøet for ganske så store mengder CO2.

Begynte hos bestemor

Historien om Miljø Norge og «Slåkke» begynner egentlig for over 20 år siden, i kjelleren til bestemoren til Petter og broren Geir. Her etablerte nemlig brødreparet sitt første selskap, Norsk Brannvern. I verkstedet, altså fortsatt i kjelleren til bestemoren, satte gutta og fylte brannslukkere, før de så gikk fra dør til dør i Drammen og Lier og solgte produktet.

Etter hvert ble brannslukkere kjøpt fra Kina og videresolgt i Norge. Selskapet vokste, i antall ansatte og inntjening. 

Brannslukkere kommer i forskjellige former og farger. Her er gamle og nye samlet i skjønn forening.

Brødrene Mathisen solgte Norsk Brannvern til et svensk selskap. Igjen satt de med en god slump penger.

Har vært for dyrt

I løpet av sine år i brannvern hadde de lagt merke til det enorme antallet brannslukningsapparater som ble kastet. De måtte da kunne brukes igjen, mente brødrene og satte i gang nok en gründervirksomhet: Miljø Norge og Slåkke. 

Selskapet ble etablert i 2021. I dag har de 22 ansatte.

De fleste apparater har frem til i dag bare blitt kastet.
- Det som skjer da er stort sett at pulveret havner på deponi (lagres i en stor haug), plasten brennes og stålet hakkes opp og puttes inn i armeringsjern eller tilsvarende, forteller Mathisen.
Ombruk har ikke vært lønnsomt.
- Det koster penger for brannvernaktører og næringsliv og levere inn gamle apparater med trykk. Derfor er det litt for mange som tømmer apparatene før de leveres inn, slik at de får penger for stålet. En elendig løsning for miljøet, men "money talks", sier han videre.

Automatisert prosess

Med produksjonslinjen på Slåkkefabrikken er ombruk blitt lønnsomt.
- Kvaliteten på en automatisk linje blir også langt bedre enn når vi fylte manuelt. Nå har vi godkjenning fra Statsforvalter for å jobbe med farlig avfall, vi er iso-sertifisert og har gode kvalitetsrutiner. Når det også kommer ut mer enn et apparater fra vårt produksjonsbånd hvert 50. sekund, så kan også sirkulærøkonomien bli god økonomi. Skalering er nøkkelen i sirkulærøkonomi, sier Mathisen.

Brannslukkere tømmes og fylles automatisk. 

Det er apparater de ikke kan gjenbruke, på grunn av blant annet rust og skader.
- Da må vi sørge for at pulveret, plasten og gummi blir benyttet til annet. Det har vi planer om, og ved å ha stor skala blir det også lønnsomt å lage nye produkter av disse råvarene, sier Mathisen.

Må ha mange brukte apparater

Brannslukningsapparatet Slåkke og Miljø Norge er blitt godt tatt imot av markedet.
De har innledet et tett samarbeid med de store gjenvinningsaktørene, som Stena, RagnSells, Franzefoss og Norsk Gjenvinning. De er samarbeidspartnere.

Miljø Norge er blitt et slags nasjonalt senter for mottak av brannslukningsapparater.
Og det er bra for Miljø Norge, for de er avhengig av volum.
- For at sirkulær økonomi skal bli lønnsomt må vi har volum. Det igjen fordrer samarbeid i bransjen, sier Petter Mathisen.

Klare for verden

De er blitt sammenlignet med Tomra, altså selskapet som står for panteordningen av flasker. Og det synes Mathisen på et vis er greit. Det må være lov å tenke stort, mener han.
- Det er brannslukningsapparater over hele verden. Vi kan starte opp hvor som helst, omtrent når som helst. Det er store muligheter internasjonalt, ifølge ham.

Her starter en gammel brannslukker veien for å bli ny.  Josef  Adhanom jobber på produksjonslinjen.    

Miljø Norge kan lage en produksjonslinje for alle slags brannslukkere, om de er fra Norge eller eksempelvis et annet europeisk land.

Enn så lenge er Miljø Norge etablert i Sverige, i tillegg til Norge. Mathisen er litt utålmodig etter å komme i gang.
- Vi er tatt godt i mot i Sverige, men det tar litt tid å komme ordentlig i gang, forteller han.
Mathisen mener at aktører i markedet må søke samarbeid, om det er internt i Norge eller over landegrenser.
- Jeg er overbevist om at vi må samarbeide i Norden om sirkulær økonomi. Norden utgjør et lite marked med bare noen få millioner mennesker. Alene får vi ikke volum av avfall som gjør at det blir lønnsomt. Alle kan ikke drive med alt. Vi må samarbeide, sier han.

Bunnplassering

Et av de viktigste verktøyene for å nå klimamålene er omstilling til sirkulær økonomi. Vi må bruke og kaste langt, langt mindre enn hva vi gjør i dag. Men enn så lenge er vi ganske så dårlige på dette i de nordiske landene.

Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Samtidig har Norge et av de høyeste forbrukene i verden. Nordmenns forbruk av naturressurser (inkludert alt som går med til produksjonen av tingene vi kjøper) er beregnet til årlig å være 44,3 tonn per person.
I Norge går kun 2,4 prosent av ressursene tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030.

Og det står ikke så mye bedre til i Sverige og Danmark. Heller ikke de kan skilte med gode tall når det gjelder sirkulær økonomi. Tallene er henholdsvis 3,4 prosent og 4 prosent.
Gjennomsnittet i verden er 8,6 prosent.

Kan ikke fortsette sløseriet

I 2024 la den norske regjeringen frem en handlingsplan for sirkulær økonomi.
Handlingsplanen følger opp den nasjonale strategien for sirkulær økonomi fra 2021.

For at vi skal forstå hva sirkulær økonomi handler om, har flere laget skjemaer og tegninger der det forklares. Denne er hentet fra regjeringens strategi og handlingsplan, som igjen er inspirert av Ellen Macarthur Foundation.

– Vi lever i et samfunn som kaster ressurser vi ikke har råd til å sløse med. De siste 50 årene er verdens ressursbruk mer enn tredoblet. Denne trenden må vi snu, vi skal vekk fra bruk-og-kast. Handlingsplanen viser at regjeringen er villig til å bruke et bredt sett med virkemidler for å omstille økonomien i riktig retning, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen da han presenterte handlingsplanen.

Regjeringen satt også ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppa skal levere rapport våren 2025.

Satser på flere  produkter

Hos Miljø Norge er man for lengst i gang med å planlegge sitt neste sirkulære produkt. For det stopper ikke med «Slåkke».

Med mottoet "Vi redder liv og miljø" satser Petter Mathisen og Miljø Norge på å erobre mer av markedet i Norden og gjerne også ellers i verden. 

- Vi har en målsetning om å gi nytt liv til en rekke produkter som i dag blir behandlet som avfall, sier Petter Mathisen. Hos dem snakkes det ikke om avfall, men som råvarer og restressurser.
- Mange ting kan gjenbrukes. Vi må bare se mulighetene. Generasjoner før oss var bedre på dette. Vi har vært fryktelig dårlige. Nå må vi bruke og kaste mindre, og gjenbruke mer, mener Mathisen.