Det har vært sterke og hyppige diskusjoner om endringer i Islands innvandringssystem i senere år. Grunnen er en stor økning i asylsøknader som har vist seg å bli svært dyrt for den islandske staten.
Det var færre enn 900 asylsøknader på Island mellom 2018 og 2021. I 2022 kom det en stor endring. Det året var det 4.495 søknader og året etter var det 4.159.
77 prosent av søknadene i 2023 var fra Ukraina og Venezuela, og disse sto for hoveddelen av økningen. Proporsjonelt er dette flere asylsøknader enn i noen av de andre nordiske landene.
Grafen visar att invandringen till Island var liten fram till topparna runt 2008 och 2015, följt av en ökning 2011. Källa: Statistic Iceland.
Antallet ukrainske søkere er forståelig, siden dette kom rett etter Russlands invasjon. Økningen i søknader fra Venezuela startet i 2019, da innvandringsdirektoratet åpnet opp for disse på grunn av den svært alvorlige økonomiske situasjonen i det søramerikanske landet.
Situasjonen i Venezuela ble evaluert på nytt i november 2022, og konklusjonen var at den hadde forbedret seg. I 2023 ble hundrevis av søknader fra Venezuela avslått.
I oktober 2022 sa daværende justisminister Jon Gunnarsson i Alltinget at den store økningen i søknader gjorde det nødvendig å innføre strengere innvandringsregler.
– Vi kan ikke la dette spinne ut av kontroll på den måten. Vi har faktisk mindre strenge regler for asylsøkere enn våre naboland, og det betyr at flere mennesker søker seg hit, proporsjonelt, enn til andre steder.
– Dette er fordi vårt regelverk ikke er sammenlignbart med det i andre europeiske land som vi sammenligner oss med, sa han.
Gunnarsson forklarte dette med at uttrykket «ytterligere beskyttelse», som gjelder for mennesker som ikke regnes som flyktninger ifølge loven men som risikerer forfølgelse eller tortur i sitt hjemland, gir bedre beskyttelse enn i naboland.
Island har heller ingen asylmottak for de som venter på at sin søknad skal bli behandlet, så søkerne går rett inn i samfunnet.
Regjeringen har også understreket at det har vært en stor økning i asylsøknader fra folk som allerede har fått beskyttelse i et annet land. Dette kan forklares med to detaljer i Islands nåværende lovgivning.
For det første må myndighetene behandle søknader fra de som allerede har beskyttelse et annet sted hvis søkeren har spesiell tilknytning til landet, eller hvis andre grunner tilsier det.
For det andre må myndighetene behandle en søknad hvis det er mer enn 12 måneder siden den ble sendt. Fordi antallet søknader har økt, har flere av dem ikke blitt behandlet innen denne tidsfristen. Og siden disse må behandles, legger de ytterligere press på asylsystemet.
Regjeringen har pekt på hvor mye ekstra dette har kostet staten. Asylsøkerne har rett på mat og husrom mens de venter på resultatet fra søknaden sin, og det tar også lengre tid å behandle hver søknad.
Med alt dette i mente, la Gunnarsson frem et lovforslag som var ment å endre alt dette, men forslaget fikk ikke tilstrekkelig støtte. Hans etterfølger, Guðrún Hafsteinsdóttir, som tok over justisministerposten i fjor, har nå sent sitt eget forslag til Alltinget etter å ha fått det vedtatt i regjering.
I en artikkel på visir.is skriver hun:
“Det islandske samfunnet står foran større utfordringer på grunn av det raskt økende antallet asylsøknader. Antallet har økt med 3.700 prosent på bare litt over ti år og har påført staten store kostnader – rundt 20 milliarder ISK i 2023 – i tillegg til å være en påkjenning for hele vår infrastruktur.”
Som reaksjon på dette, legger lovforslaget frem enkelte endringer i innvandringsloven.
For det første fjernes unntakene for når en søknad ikke skal behandles – noe som rett og slett betyr at vilkårene for vurdering blir strammere.
For eksempel vil en spesiell tilknytning til landet ikke være nok for å få søknaden behandlet, slik det er nå. Ifølge analysen av lovforslaget finnes det ingen slike unntak i innvandringslovgivningen i andre nordiske land.
For det andre vil familien til en person som får innvilget asyl, og så oppholdstillatelse, ikke være kvalifisert for familiegjenforening før to år senere, og da kun hvis tillatelsen til vedkommende har blitt fornyet. Dette ligner på det Danmark gjør.
For det tredje forkortes oppholdstillatelsens varighet fra fire til to eller tre år. Dette er mer på linje med andre nordiske land, ifølge regjeringen.
I uttalelsen som kom med lovforslaget sier regjeringen at asylsystemet er et nødsystem og at det er viktig at de som virkelig trenger beskyttelse får sin søknad behandlet raskt og effektivt.
«Det er viktig at prosedyren ikke forsinkes på grunn av en overbelastet administrasjon når man behandler saker fra søkere som allerede har fått innvilget asyl i et annet europeisk land.»
«Den høye prosentandelen av søknader for beskyttelse fra mennesker som allerede har fått beskyttelse i et annet land, reduserer administrasjonens effektivitet. Som en generell regel blir slike søknader ikke innvilget, eller nesten 90 prosent i 2022, og derfor representerte slike søknader en byrde på systemet uten at dette bidro med ønsket resultat – å gi beskyttelse, økt beskyttelse eller oppholdstillatelse basert på humanitære vurderinger.»
Det er for tidlig å si hvordan dette lovforslaget vil bli møtt, men det har større sjanse til å bli vedtatt av Alltinget enn tidligere forslag. Justis- og utdanningskomiteen må vurdere det først, og etter det burde det være klart om forslaget går gjennom.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.