Globale datagiganter søker seg til land med mye fornybar energi og høy grad av sikkerhet, for å lage miljøvennlige datasenter. Men i en tid da strømprisene har økt kraftig, har de også blitt kritisert for å ta energi som trenges i andre virksomheter.
Forskningsstiftelsen Sintef i Trondheim har forsket på datasenter og miljø. En av løsningene er en alternativ modell for lagring av data i veldig små væskekjølte datasenter, som plasseres nær fjernvarmeanlegg.
En nyere- og en eldre teknologi skiller seg markant fra hverandre, ifølge Petter E. Røkke er forskningssjef i SINTEF Energi AS i Trondheim og leder for forskningssenteret HighEFF.
Petter E. Røkke er forskningssjef i SINTEF Energi AS i Trondheim og leder for forskningssenteret HighEFF
Han poengterer at det er attraktivt for internasjonale selskap å etablere datasentre i Norge som følge av tilgangen på ren elektrisk norsk kraft.
- I datasentre brukes primært kraften til kjøling - og da hovedsakelig luftkjøling av dataprosessorer etc. Dette gir store mengder overskuddsvarme som er vanskelig å nyttiggjøre som følge av den lave temperaturen på varmen (typisk 40-50 grader C), sier han.
- Det fins væskebaserte kjølesystemer som gir høyere temperatur på overskuddsvarmen som da kan øke potensialet for utnyttelse for eksempel inn mot fjernvarmenett. Dette er imidlertid mer kostbart, så å bygge kjøling med luft er enklere og billigere, sier han.
- Overskuddsvarmen kan også utnyttes. For eksempel til drivhus som trenger stabile temperaturer året rundt, altså stabil og tørr luft. Gartnerier har tidligere hatt incentiver fra offentlige myndigheter for å gå over fra fossile kilder til mer miljøvennlig elektrisk energi, forklarer han.
- I tider hvor strømprisen har vært høy har dette dermed ført til at drivhus har måttet stenge ned. Datasentre kan derfor være en god match i et samvirke med drivhus for dyrking av frukt og grønt, forklarer Røkke.
Han viser til Sintef sin blogg «Slik gjør vi datasentre mer miljøvennlige».
Et datasenter er vanligvis organisert med serverstativer plassert i korridorer. I tillegg inneholder datasentre systemer for kjøling og ventilasjon, ekstra strømforsyning, samt systemer for sikkerhets, brannvern og overvåking. Altså mye utstyr som utvikler varme.
Selskapet Green Edge Compute AS har nettopp bygget et datasenter som har kjøling med væske. Det forklarer kommersiell sjef og gründer, Patrik Hagelin.
- Vi bygger veldig små væskekjølte datasenter hvor vi bygger vårt eget utstyr som vi leier ut kapasitet på. Vi har et mål og det er å finne ut hvordan man bygger verdens mest bærekraftige datasenter samtidig som det tar hensyn til fremtidige behov for teknologi, forteller han.
Selskapet startet i 2017 og har nå bygget et datasenter som er en pilot, i Trondheim.
- Her er kjølingen med væske. Dermed klarer vi å bygge med ekstrem høyt densitet fordi kjøling med væske er mer effektivt enn kjøling med luft, sier han.
- Vi pakker mye mer utstyr med vannkjøling i ett rack. Dette tar veldig liten plass. Kjølingen med væske skaper varme som vi re-bruker i byens fjernvarmenett, forklarer Hagelin engasjert.
Med andre ord kan folk ta seg en dusj med vann som er varmet av datasenteret. Har badet vannbåren varme fra samme fjernvarme blir det riktig flott.
Hagelin forklarer at kjøling med vann gir mindre utslipp av CO2.
- Dette er besparende høyteknologiske datasenter som varmer byen og kutter masse CO2, legger han til.
Trondheim kommune skal snart starte å bruke datasenteret i Trondheim. Det ligger i kjelleren på et kontorbygg.
- Vi finner lokaler nærmest mulig fjernvarme. Dette er 100 kvadratmeter, og datasenteret har kapasitet på 2 Mw. Vi bygger ikke svære anlegg og nettopp dette er den store forskjellen. Vi kan re-bruke opp til 90 prosent av energien vi putter inn. Det varme vannet som kommer ut får temperaturer på mellom 50 og 60 grader, forklarer han.
Datasenteret bruker 40 prosent mindre energi fordi det ikke har kjøling med aircondition. Vårt senter på 100 kvadrat gjør det mulig å kutte over 1 500 tonn CO2 hvert år, sett opp mot andre senter som leverer 2 Mw.
- Sintef har testet piloten og kom med rapport i høst. Vi skal bygge videre og migrere inn de første kundene nå. Vårt mål er å klare oss med få ansatte, kanskje 10 personer. De tenkes å ta hånd om alle våre datasenter, forteller Hagelin.
- Meningen er å drifte flere lokasjoner fra en felles operasjonssentral, selv om vi har flere datasentre desentralisert.
Verdens datasenter bruker omtrent 200 milliarder Terrawattimer elektrisitet per år. Forbruket har holdt seg konstant, men det har skjedd en stor forandring på ulike typer datasenter, som ofte deles inn i tradisjonelle, skylagring og hybridlagring.
Det er ikke bare i Trondheim som det forskes på vannbåren nedkjøling av datasenter. I USA delte Department of Energy (DOE ) den 9 mai i år ut 40 millioner dollar eller 443 millioner norske kroner til 15 forskningsprosjekt innenfor det området.
Datasenter står for 2% av verdens forbruk av elektrisitet. Nedkjølingen av et datasenter står i gjennomsnitt for 40% energiforbruket på et slikt senter.
Effektiviteten for datasenter måles i Power Usage Effectiveness (PUE). Et PUE på 2,0 innebærer at for hver watt som brukes til å drive serverne hvor dataene lagres, brukes en watt til nedkjøling. Målet er å komme så nær et PUE på 1.0 som mulig. I dag ligger tallet for datasenter globalt på 1,55 ifølge Statista.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.