Vi har alle blitt kastet hodestups inn i digitalisering det siste året. Svært mange jobber hjemmefra med redskaper som Zoom, Teams og Google Meet mens vi bestiller varer på nettet og barna sitter foran sine skjermer og har hjemmeskole.

Hovedmålet med mer digitalisering er å forbedre folks liv, og å redusere forskjellene i samfunnet. Koronapandeminen har belyst både mulighetene og utfordringene vi står overfor. Hva har vi lært og hvor går vi nå som innbyggere, samfunn og myndigheter? 

Politikk på nasjonalt nivå holder ikke

– Økt digitalisering har bade positive og negative konsekvenser for mennesker og samfunnet som sådan. Det kommer i høyeste grad an på politikken vi iverksetter innen utdanning, arbeidsmarked, forbrukerrettigheter og mer, sa Pyry Niemi. 

Pyry Niemi (foto: Magnus Fröderberg/norden.org)

Han sitter i den svenske Riksdagen for Sosialdemokratarna og leder også Nordisk Råds utvalg for vekst og utvikling i Norden. Niemi mener at hvis vi bommer på politikken, kan vi få et samfunn med større forskjeller mellom de som har tilgang på digitale redskaper og data og de som ikke har det.  

Politikken kan ikke kun implementeres på nasjonalt eller nordisk nivå – her må vi samarbeide på europeisk nivå, argumenterer han.

– De nasjonale systemene våre må kunne snakke sammen. Ingen land kan sette inn effektiv politikk på dette området helt alene. Derfor har Nordisk ministerråd etablert et eget ministerråd for digitalisering i tett samarbeid med Baltikum. Samtidig har EU kommisjonen også gjort digitalisering til et fokusområde frem mot 2024, sa Pyry Niemi.

Vil utfordre teknologigigantene

Flere deltakere på nettseminaret pekte på krangelen mellom Facebook og Australia som et viktig eksempel på hvorfor landene må sørge for å gå sammen om felles digitale strategier. 

– Noen teknologigiganter tror til og med de er større en nasjonalstater, sa Morten Løkkegaard fra danske Venstre. Han sitter i EU-parlamentets spesialkomite for utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser og jobber tett med forholdet mellom EU og teknologi-kjempene.

– Maktkampen mellom Facebook og Australia nå nylig er et godt eksempel på dette. 

Facebook stengte tilgangen til nyhetskilder på sin plattform i Australia, etter at landet krevde at selskapet skulle betale mediene for innholdet som ble delt der.

Løkkegaard mener Norden kan spille en viktig rolle i kampen mot store private teknologiselskaper. 

– Som region har vi vist at vi er i stand til å høste fordelene av en digitalisert verden mens vi beholder våre demokratiske verdier. De nordiske landene bør ha en sterk stemme i EU når unionen skal velge retning her, og jeg er sikker på at det kommer vi til å klare hvis vi fortsetter å snakke sammen.

Nordisk offentlig sektor kan spille sentral rolle

Den finske EU-parlamentarikeren Miapetra Kumpula-Natri tror også Norden bør og vil spille en viktig rolle i digitaliseringen i Europa, spesielt innen offentlig sektor. Siden 2019 har hun vært medlem i en arbeidsgruppe som har forberedt Europa-parlamentets “Digital Europe Programme”.

– Vi har allerede en svært solid offentlig sektor, vi er motiverte og har kompetanse for å digitalisere våre offentlige tilbud, sa hun til Arbeidsliv i Norden.

Miapetra Kumpula-Natri . Foto: miapetra.fi

– Dessuten har vi ressurser til å videreutdanne mennesker innen digitale tjenester. Og ikke minst har vi i Norden en stor grad av tillit til institusjoner og til de som jobber i det offentlige, sa Kumpula-Natri som mener dette vil hjelpe overgangen til digitale løsninger. 

Viktig å forebygge digitale ulikheter

Deltakerne på nettseminaret var enige om at digitalisering representerer enorme muligheter for Norden og Europa, men flere påpekte også at økt digitalisering allerede har ført til øke forskjeller.

– Utdanningssystemet er et godt eksempel på dette, og vi har sett det under nedstengningen når barn og unge har hatt hjemmeskole, påpekte Bertel Haarder, president for Nordisk Råd i 2021. Haarder har også vært utdanningsminister i Danmarks i flere perioder og har holdt ulike regjeringsposter i til sammen 22 år.

Bertel Haarder. Foto: Björn Lindahl

– Alle de privilegerte barna har virkelig lært mye under nedstengningen. Men de som har blitt hengende etter har nok ikke det. Vi har også et digitalt skille mellom studenter og lærere, der lærerne ikke har den samme digitale kompetansen som studentene, sa Haarder.

Siden de nordiske landene har så mye til felles, er det er svært viktig å dele erfaringer som vi har gjort oss innen bruk av digitale hjelpemidler under pandemien, mente Haarder. 

Vil ha analyse av nedstenging av skoler

Han fikk støtte Marianne Synnes Emblesvåg, stortingsrepresentant for Høyre i Norge og medlem av Nordisk Råds utvalg for kunnskap og kultur i Norden:

– Pandemien har kastet oss ut i den digitale verden. En spørreundersøkelse blant svenske rektorer viste at fjernlæring har fungert godt blant mange, men at noen elever strever med det – spesielt de med lærevansker eller de som har et vanskelig hjemmemiljø. Dessuten har ikke alle internett.

Marianne Synnes Emblesvåg. Foto: Johannes Jansson/norden.org.

Utvalget for kunnskap og kultur har nå foreslått at nordiske ministere gjennomfører en analyse av konsekvensene av å stenge skoler under pandemien.  

– Hvis vi samarbeider og lærer fra hverandre, kan vi i de nordiske landene gå i front for digital utdanning. Men dette er en endring som må gjøres på en klok måte, avsluttet Synnes Emblesvåg.