Norges rikeste er rikere enn vi trodde

Norge og andre nordiske land ligger høyt oppe på ulike internasjonale målinger for både lykke og sosial rettferdighet. Dette er ofte forklart gjennom jevn fordeling av godene.

– Land der det er stor likhet fungerer bedre, og folk er lykkeligere rett og slett – mens stor ulikhet skaper uro, sier politisk redaktør i Dagbladet Marie Simonsen i avisens podcast Rett På.

Men nå viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Tidligere tall har vist at den rikeste én prosenten tar ni prosent av alle inntekter i Norge, men nå viser det seg at det faktiske tallet er på rundt 20 prosent. 

Færre får mer

– Inntektsulikhetene i Norge er mye høyere enn det vi har gått rundt og trodd, og andelen av inntekt som tilfaller de aller rikeste er mye høyere enn det vi hadde trodd. Og skatten som de i toppen betaler som prosent av sin inntekt er mye mindre enn vi hadde trodd, sier Rolf Aaberge, seniorforsker i SSB, til Rett På. 

Rolf Aaberge, forsker ved Statsistik Sentralbyrå i Norge. Foto: Studio Vest AS

Sammen med kollegene Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad har han analysert hvor stor inntekten til de aller rikeste i Norge faktisk er, ved å ta med penger som tjenes gjennom utbytte fra selskaper i tillegg til inntekt som rapporteres i de personlige skattemeldingene. 

– Den siste store krisen før korona var finanskrisen, og da falt inntekten til topp én prosenten i inntektsfordelingen veldig mye. Dermed ble inntektsulikheten i Norge mye mindre. Men etter 2008 har denne gått jevnt og trutt opp igjen, så én prosenten i dag har rundt 20 prosent av inntekten i Norge, sier Aaberge.

Det vil si at i et rom med 100 personer vil én av dem motta en femtedel av all inntekt som skal fordeles på alle.

– Hvis vi ser på formuer, som sier noe om potensialet for inntekt, så er det faktisk mellom 25 og 30 prosent som eies av den ene prosenten. Og disse to tingene til sammen viser jo at vi har en veldig konsentrasjon av økonomisk makt i Norge, sier Aaberge.

– Bryter samfunnskontrakten

Reaksjonene fra venstresiden i norsk politikk lot ikke vente på seg etter at de nye tallene fra SSB ble publisert. 

I et intervju med Dagbladet sammenlignet Kari Elisabeth Kaski dagens situasjon med ulikheten som fantes i det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet. Kaski sitter i Stortingets finanskomité for Sosialistisk Venstreparti.

– Det er urettferdig og urimelig. Rike mennesker har muligheter til å påvirke systemet på en måte andre ikke har. Det er ødeleggende for hele samfunnsmodellen vår. De rikeste skatter ikke etter evne, men bryter ut av spleiselaget og samfunnskontrakten, sa hun.

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Hadia Tajik mente at tallene viste at det blir stadig lettere å tjene penger på å ha penger, enn å tjene penger på å gå på jobben.

Aleksander Stokkebø, medlem for finanskomiteen for Høyre, forsvarte inntektsfordelingen på NRK radio med å understreke at de 10 prosent aller rikeste betaler omtrent 40 prosent av skatteinntektene til Norge. 

– Kamp mot forskjeller er en viktig oppgave, og da er det om å gjøre å få flere inn i arbeidslivet og løfte de med minst som er den aller viktigste prioriteringen, sa Stokkebø.

Betaler også mindre skatt

Den rikeste én prosenten i Norge betaler i snitt 22 prosent skatt. SSB slår fast at skattesystemet i Norge i dag er regressivt. De aller, aller rikeste – topp 0,1 prosent – betalte bare mellom 9 og 17 prosent skatt.

Mange i Norge har trodd at skattesystemet er progressivt, men det gjelder ikke for milliardærene, ifølge Aaberge.

– Det er veldig sterkt regressivt når du kommer helt på toppen. For én prosenten så faller skatteprosenten ganske mye. 

Rekordmange krone-milliardærer

Samme dag som SSB publiserte inntektstallene, kom også det økonomiske tidsskriftet Kapitals årlige oversikt over Norges 400 rikeste. Antallet milliardærer økte med 21, til 362. For å i det hele tatt komme inn på listen, må man nå ha en formue på 850 millioner kroner.

Koronakrisen har kostet noen av de som ligger høyt oppe på listen dyrt. Cruise-milliardær Torstein Hagen har tapt 40 milliarder kroner, men synker likevel bare fra andre til tiendeplass. Hotellkonge Petter Stordalen har tapt 10 milliarder, mens andre har tjent på krisen – spesielt Norges «dagligvarebaroner» som eier de store dagligvarekjedene.

Kapitals årlige liste over Norges 400 rikeste har i år 21 flere milliardærer enn i 2019. For å komme med må du være verdt minst 850 millioner kroner.

I alt har 260 av de rikeste 400 blitt rikere siden i fjor, 89 formuer har blitt nedjustert og 51 har stått i ro, ifølge Kapital. 

Kritikere vil si at alt dette går på tverke av hvilke type samfunn man ønsker å opprettholde i nordiske land. Å skape et mer likeverdig samfunn har vært en sentral del av etterkrigs-politikken til de fleste norske regjeringer. Før andre verdenskrig var inntektsforskjellene store, men gapet ble mye mindre frem til starten av 1980-tallet. 

– Etter det har forskjellene faktisk gått jevnt og trutt oppover, spesielt i de siste 20 årene. Det er hovedsakelig på grunn av at inntektene til de helt i toppen har økt så veldig mye i forhold til økningen for folk flest, sier Aaberge. 

Økende ulikheter i Norden

Ulikhetene vokser i andre nordiske land også. Ifølge Forbes økte antallet dollarmilliardærer i Finland fra en til seks mellom 2010 og 2017. 

I Nordisk ministerråds rapport Nordic Economic Policy Review fra 2018 går det også frem at de rike blir rikere og de fattige fattigere. Rapporten kommer til en lignende konklusjon som den som ligger bak de nye tallene fra SSB:

– Andelen av totalinntekten i landene som går til de rikeste har økt. Dette er fordi kapitalinntekt, som utgjør en stadig større andel av totalinntekten, er mer ulikt fordelt enn andre typer inntekter.