Nordiske land må lære mer av hverandre

- Vi har generelt for lite konkret erfaringsutveksling mellom de nordiske land. Jeg tror det viktigste i det nordiske samarbeidet går ut på å lære av hverandre, mer enn å utdype samarbeidsrelasjonene som sådan. 

Fordi de nordiske landene er så like, har vi mye å hente på å snakke sammen, men da rekker det ikke med bare en viljeserklæring, hevder Norman.

- Vi burde gå inn og se på erfaringene helt konkret; se på hva som egentlig er gjort. Norge kan for eksempel lære mye av svenske erfaringer med lokalt selvstyre og omstilling i offentlig sektor, både av positive og negative sider. Danskene vil nok etter hvert oppleve at de har noe å hente både av våre erfaringer og av de svenske erfaringene. Vi har også mye å snakke om når det gjelder hvordan vi skal forholde oss til resten av verden. 

Felles utfordringer 

Norge har valgt ”et mer inkluderende arbeidsliv” som et hovedtema for det norske formannskapet på arbeidslivsområdet. Hvorfor det?

- Her står vi overfor felles utfordringer, utdyper Norman. Alle de nordiske land har en aldrende befolkning. Norge er i den situasjonen at gjennomsnittlig pensjoneringsalder er 59 år. Samtidig ser vi at forsinkelse i skole og utdannelsessystemer for øvrig gjør at debutalder i arbeidslivet er 30 år. Da er det klart at det å få strukket aldersgrensene i begge ender og forhindre at for mange faller ut i midten, kanskje er den største utfordringen vi har. De andre nordiske land har akkurat den samme type utfordring. Samtidig velger vi litt forskjellig tilnærming til dette. Det å høste av ulike erfaringer og prøve å finne frem til noen felles grep som kan virke, betrakter vi derfor som veldig sentralt i forhold til formannskapet. 

Den andre store utfordringen, mener Norman, er å skape ett felles arbeidsmarked som faktisk fungerer, både i Norden og Europa. 

- I dag er det svært liten mobilitet mellom landene. Til dels skyldes det at vi har liten mobilitet mellom privat og offentlig sektor i hvert land. Da snakker vi om innelåsingseffekter i ansettelsesvilkår og i pensjonssystemer. Men det handler også om nasjonale kvalifikasjonskrav og utdannelsessystemer for høyere utdannelse som skaper hindringer for mobilitet. 

Mye å lære av svenskene 

Som tidligere fast gjesteprofessor og nå æresdoktor ved Handelshögskolan i Stockholm kjenner Norman godt til svenske forhold. Han mener Norge har mye å lære av svenskene også på dette området.

 - Sverige er kommet mye lenger i internasjonalisering av både samfunnet og arbeidsmarked enn vi er. De er også kommet lenger enn Danmark. Det har noe å gjøre med at svenskene for tjue år siden bevisst valgte å åpne seg mer for verden. Der har de vist en evne til kollektiv mobilisering på en måte som vi dessverre ikke alltid har klart. Det har de greid uten å gå på akkord med sitt verdigrunnlag, som også er ganske imponerende. 

Hvilke konsekvenser har dette for arbeidsmarkedet? 

- Ikke bare har Sverige hatt større innvandring og utvandring enn vi har, men de har også klart å takle denne strømmen inn og ut på en god måte. I dag har Sverige et arbeidsmarked som er relativt attraktivt for mange utenlandske eksperter, mens vi har problemer med å trekke til oss kvalifisert arbeidskraft. Det er ikke bedre å bo i Sverige enn Norge. Det er ikke derfor de klarer det. Det har noe med tilretteleggingen å gjøre; tilpasninger i utdannelsessystemene, i kravene til kvalifikasjoner og i skattesystemet. De har prøvd systematisk å gå gjennom område for område. For å finne hindringene for at arbeidsmarkedet skal fungere godt, skal vi stort sett lete andre steder enn i arbeidsmarkedet, sier Norman.