Når det nye regjeringskvartalet i Oslo reises skjer det ved hjelp av arbeidere med ordnede lønns- og arbeidsforhold. Det sørger blant annet det omdiskuterte innleieforbudet for.
Det har nå gått 13 år siden terrorangrepet i 2011. Til sammen 77 personer ble drept i angrepene. Mange ble hardt skadd, og det ble gjort enorme materielle ødeleggelser.
Bomben utenfor Høyblokka der deler av regjeringen holdt til førte til store skader på bygningen som sto ferdig i 1958.
Høyblokka ble stående til tross for bomben som var plassert utenfor resepsjonen på gateplan. (Foto: Björn Lindahl)
I januar 2021 startet arbeidene med å rehabilitere Høyblokka og reise nye bygg i regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum.
Byggherren Statsbygg satte i gang et av de største norske byggeprosjektene noensinne, som skal gi sikre og gode arbeidsplasser til departementene.
Byggingen av det nye regjeringskvartalet har pågått i tre og et halvt år. Planen er å være ferdig i 2030.
Øyvind Helle er LO-koordinator på Regjeringskvartalet. Det har han vært siden oppstarten i 2020.
- Det er veldig krevende. Byggingen av det nye regjeringskvartalet er et spesielt prosjekt og det er underlagt et strengt sikkerhetsregime, forteller Helle.
Øyvind Helle er LO-koordinator på Regjeringskvartalet i Oslo. Han passer på at alt går ordentlig for seg.
Vi møter han utenfor byggeplassen. For her slipper ikke hvem som helst inn. Det er bare noen uker siden at norske pressefotografer for første gang fikk være med inn og ta de første bildene fra innsiden.
Helle har vært LO-koordinator i flere år og på mange store byggeprosjekter. Han var blant annet fagbevegelsens mann da Nasjonalmuseet i Oslo ble bygd.
Helle er også med i Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Oslo/Viken, hvor han representerer LO. SMSØ er en allianse av sentrale parter i arbeids- og næringslivet og Skatteetaten som i fellesskap ønsker å jobbe forebyggende i kampen mot svart økonomi.
Og det er litt derfor vi snakker akkurat med Helle. For på en plass med flere entreprenører, mange underleverandører og enda flere arbeidsfolk – hvordan klarer de å kontrollere at alt går for seg som det skal?
- Det er krevende å holde oversikt. Men vi opplever at vi har god kontroll på hvilke virksomheter som er inne og oversikt over arbeidstakere, og vi kan kontrollere det vi ønsker, som eksempelvis lønns- og arbeidsvilkår, sier Helle.
LO-koordinatoren skryter av Statsbygg, som han oppfatter at er minst like opptatt som han selv av å følge lover og avtaleverk.
I fjor strammet regjeringen inn reglene for innleid arbeidskraft. Det innebar blant annet et forbud mot innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer for å utføre midlertidig arbeid. 16 bemanningsforetakene gikk til sak mot regjeringen fordi de mener reglene for innleid arbeidskraft strider med EØS-avtalen.
Også Eftas overvåkingsorgan ESA og EU-kommisjonen mener forbudet er i strid med EØS-avtalen. Men Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har slått fast at innleieforbudet ikke er i strid med EØS-avtalen.
Bemanningsforetakene tok saken videre til Høyesteretts ankeutvalg, som opphevet lagmannsrettens kjennelse.
En ny kjennelse i tingretten vil først komme etter at Efta-domstolen har sagt sitt. Efta-domstolen har varslet at den vil komme med sin dom en gang i høst.
På det nye regjeringskvartalet er det en tid «før» og det er en tid «etter» innleieforbudet som tredde i kraft i fjor sommer. Fra en dag til en annen ble hovedregelen i Oslo at det er forbundet å bruke innleid arbeidskraft.
- Det var et rimelig bra antall bemanningsforetak inne på prosjektet fra januar til juni i fjor. Når forbudet tredde i kraft, var det fullstendig stopp, forteller Helle.
Slik skal regjeringskvartalet bli når det står ferdig i 2030. Foto: Statsbygg/Team Urbis/ Nordic Office of Architecture
Innleid arbeidskraft fikk faste stillinger. Det gjaldt alle bransjer, fra betongarbeidere til elektro-arbeidere.
- En god del personer som var ansatte i bemanningsforetak ble fast ansatte i virksomheten de var innleid i for å gjøre en jobb. Det fikk veldig fint, forteller Helle.
De ser også at entreprenører ved mangel på arbeidskraft låner av hverandre, slik situasjonen også var før bemanningsforetakene gjorde sin inntreden på 2000-tallet.
Han tror at det gikk så greit blant annet fordi Statsbygg også er opptatt av å følge lover og regler. Kanskje har også byggeprosjektets strenge sikkerhetsregime hjulpet noe.
For det er, ifølge fagbevegelsen, forsøk på omgåelser av dagens innleieforbud.
- Vi hører blant annet om bemanningsforetak som ikke «leier» ut, men «låner» ut arbeidskraft, mot en avgift. Noen vil alltid prøve å finne smutthull i regelverket. Men dette fanger vi opp og tar tak i, sier Helle.
Som LO-koordinator er han tett på tillitsvalgte og forbund. Nettverket er avgjørende for å få vite om slike saker og følge dem opp, ifølge Helle.
Hva er den store forskjellen fra før og etter forbudet?
- Før forbudet var alt veldig uoversiktlig. Vi kunne for eksempel ha flere titalls bemanningsforetak inne på prosjektet. Det var vanskelig å kontrollere og etterprøve saker. Det kunne være slik at før vi fikk oversikten var arbeidsfolkene borte. Det var krevende å følge opp lønn- og arbeidskontrakter, og dermed også vanskelig å avdekke eventuell arbeidskriminalitet og sosial dumping.
Med det nye regelverket har vi ikke bemanningsforetak på byggeplassen, foruten om eventuelt dem som jobber under unntaksreglene.
Hva syns du om totalforbudet mot innleie? Er det riktig tiltak mot sosial dumping?
- Jeg er litt usikker. Å innføre et forbud vil alltid innebære at noen vil forsøke å finne veier rundt det for å nå det markedet de opererer i. Allerede i 2019 ble det innført strengere regler for innleie. De fikk aldri virke så lenge at vi vet om det var godt nok, mener Helle.
Byggfagforeningene i Oslo-området har kartlagt bruken av innleie på byggeplasser i Oslo-regionen annen hvert år siden 2011. Den siste kartleggingen ble gjort høsten 2023.
LO-koordinator Øyvind Helle på Youngstorget, fagbevegelsens arena i mange sammenhenger, med regjeringskvartalet som reiser seg i bakgrunnen.
De Facto-rapporten «Ute på byggeplass, på vei inn i en ny tid» kartlegger situasjonen på byggeplasser i Oslo og Akershus etter forbudet mot bruk av bemanningsforetak. Rapporten forteller også noe om situasjonen i Bergen.
Rapporten konkluderer som følger: «Det er i ferd med å vokse fram en ny og mer bærekraftig kultur knyttet til bemanning og produksjon ute på byggeplassene.»
Her er et eksempel fra elektrobransjen: Mens man før forbudet var oppe i nesten 50 prosent innleie, er det ifølge kartleggingen «nesten ikke folk fra bemanningsbransjen å se på byggeplassen».
Ifølge rapporten viser kartleggingen også at det er en økende bevissthet og kunnskap om innleie-bestemmelsene i byggeledelsen og blant prosjektlederne ute på anleggene.
«Samtidig viser kartleggingen at byggebransjen i hovedstadsregionen slett ikke er blitt «rein idyll» etter at forbudet mot bemanningsbransjen kom på plass. Fortsatt er det spredte tilfeller av ulovlig innleie med bruk av ansatte i bemanningsforetak på byggeplassene. Mer alvorlig er likevel tilfellene der bedriftsaktører på byggeplassene seiler under ‘falskt flagg’: Med det menes at tidligere bemanningsforetak har endret bedriftskode i Brønnøysund-registeret og omregistrert seg til produksjonsbedrift i byggenæringen, men uten at foretaket oppfyller de krav-spesifikasjonene som stilles til byggefirmaer av ulik grad.», heter det i rapporten.
Også Unionen fagforening i Fellesforbundet i Bergen kartlagt utviklingen i byggenæringen ved å besøke mer enn 50 arbeidsplasser sommeren og høsten 2023. Her er utviklingen en noe annen enn i Oslo og omegn: «Tross en vesentlig endring i reglene, at det ikke lenger er mulig å leie inn ved midlertidig arbeid, er det bare marginal bedring i overholdelse av reglene.», heter det fra Bergen.