Grensehinderrådet har avklart nær 90 grensehinder

- Grensehinderrådet er den ubehagelige kollegaen som prikker ministrene våre på skuldrene og stiller krav. Vi er nordboernes og bedriftenes ombud, og det hviler et stort ansvar på oss, skriver norske Vibeke Hammer Madsen i 2022-årsrapporten fra det nordiske Grensehinderrådet.

Madsen er tidligere leder i arbeidsgiverforeningen Virke. Hun var leder for Grensehinderrådet i 2022, et råd hun også har vært norsk representant i, i flere år.

Tallenes tale

Grensehinderrådet ble etablert i 2014 av de nordiske regjeringene.

Oppdraget var klart og tydelig fra dag én: å prioritere hindre som begrenser den frie bevegeligheten for individer og bedrifter i Norden, og så drive sakene til de er avklart av berørte departementer.

Målet er at Grensehinderrådet skal bidra til å fjerne 5 til 8 grensehinder hvert år. Og ser vi på tallene som presenteres i årsrapportene fra 2014 og til og med 2022 (2023 er ikke ferdigstilt) så har rådet ganske god måloppnåelse. Kun i rådets første år, i 2014, er tallet betraktelig lavere enn målet.

I «toppåret» 2018 ble så mange som 14 grensehinder løst.

Teller vi opp, er det snakk om at Grensehinderrådet siden 2014 har bidratt til å avklare nærmere 90 grensehinder (inkludert foreløpige tall fra 2023).

Avklarte grensehinder 2014 - 2022. Kilde: Grensehinderrådet.

Men det er verdt å merke seg at det i årsrapportene ligger langt flere saker enn de 90 som er løst. I hver årsrapport fortelles det at flere titalls grensehinder er registrert. Noen av hindrene jobbes det med å få avklart, mens andre saker ikke er prioritert av rådets medlemmer.

Løst og uløst

Hvilke hinder er det så snakk om? Grensehinderrådet kategoriserer dem i grupper med merkelappene: arbeidsmarked, utdanning, sosial- og helse, skatt og finans, og næringsliv. Men her glir saker og problematikker over i hverandre. Du finner for eksempel saker i «næringsliv-kategorien» som også har betydning på arbeidsmarkedet.

Et par eksempler på hinder som er løst som har betydning for arbeidstakere:

• Arbeidspendlere som skader seg på jobben har rett til rehabilitering der de bor.
• Krav til å dekkes av ulike lands arbeidsledighetsforsikring uten avbrudd for ikke å risikere lavere dagpenger.

Og her er et par eksempler på hinder som fortsatt er uløste:

• Arbeidspraksis i et annet nordisk, - ikke mulig fordi det ikke er godkjent av landet der utdanningen tas.
• Problemer med bankkontoer for grensependlere og bedrifter i Norden - rapportert om tilfeller der nordboere og bedrifter opplever omfattende problemer når de forsøker å åpne bankkontoer i et annet nordisk land.

Godt nok?

At arbeid med grensehinder kan ta tid og at det nødvendigvis ikke er så enkelt som kanskje de fleste tror, har også vært til frustrasjon for Grensehinderrådets medlemmer. Etter åtte år med grensehinderarbeidet, blant annet som leder for Grensehinderrådet i 2015, tillot danske Ole Stavad seg å bemerke følgende i årsrapporten:

- Der er meget at glæde sig over.  Alligevel undrer det mig, hvor langsommelig og besværligt det er at ændre uhensigtsmæssige regler. Selv om mange møder opgaven med velvilje, er der endnu flere, som forsøger at finde begrundelser for, at de eksisterende regler er ”gode nok”. Det er holdninger, der findes i de forskjellige ”systemer” som kun kan ændres gennem et langt større politisk engagement hos ministre og parlamentarikere.

Korona-årene

Koronapandemien viste at kriser kan være en utfordring for den frie bevegeligheten i Norden. De som bor og jobber i grensetraktene og som i flere tiår hadde beveget seg fritt over grensen, fikk en ny hverdag «over natta»: De måtte bli hjemme, - for en del arbeidstakere innebar det hjemmekontor.

2020 og 2021 ble ekstra utfordrende også for Grensehinderrådet.

I løpet av kort tid fikk rådet flere titall koronarelaterte problemer å ta tak i. Noen ble løst relativt raskt, mens andre tok mer tid og ressurser. Blant temaer det ble oppmerksomhet om var hjemmekontor i kombinasjonen med trygdeytelser og skatt.

Bertel Haarder, Grensehinderrådets leder i 2020, karakteriserte 2020 som ett "annus horribilis med håb".

Som følge av erfaringene fra korona-pandemien, fikk Grensehinderrådet fra 2022 et tydeligere mandat til å kunne handle raskere og mer resolutt i krisetider hvis den frie bevegelsen kommer under press.

Førstelinjetjenesten

Arbeidet med å løse grensehindre starter normalt med at mulige grensehindre blir identifisert av informasjonstjenesten Info Norden eller de tverr-regionale informasjonstjenestene Øresunddirekt, Grensetjänsten Norge-Sverige og Gränstjänsten Sverige-Finland-Norge. Innbyggere og bedrifter søker seg daglig til disse tjenestene, på internettsider, sosiale medier eller de henvender seg på e-post og telefon.

Under koronapandemien var behovet ekstra stort for informasjon. I 2022 var man tilbake til «normalen» noe som ifølge statistikken forteller at informasjonstjenestene til sammen får flere enn 35 000 henvendelser på e-post og telefon.

 - Mengden av forespørsler har steget enormt og vi ser at spørsmålene vi får blir mer komplekse, sa Anna Sophie Liebst, prosjektleder for Info Nordens kontor i Stockholm til Arbeidsliv i Norden i forbindelse med at tjenesten fylte 25 år.

Samlingsplass for grensehinder

Ideen er at grensehinder som det ikke er en umiddelbar løsning på, skal registreres i grensehinderdatabasen.

Databasen er en slags samlingsplass for grensehinder som er mellom de nordiske landene. Ideen er at her skal det være mulig å følge saksgangen for hvordan det jobbes med å løse grensehinderet.

I dag er det 106 grensehinder i databasen. At de fortsatt ligger der betyr ikke at noen av dem kan være løst. Her er hinder som er løst, uløst og avskrevet.

2023 og fremover

Når historien nå skal skrives for 2023, er Grensehinderrådets pågående arbeid for å forenkle skattereglene på arbeidsmarkedet en av sakene som blir nevnt. Rapporten «Arbeid på tvers av Norden» viser at skatt kan være et problem for de som krysser grensen for å dra på jobb. Rapporten kommer også med forslag til løsninger.  

Blant sakene som også fikk oppmerksomhet i året som gikk var den svenske regjeringens lovforslag om økte ID-kontroller ved grensene. Grensehinderrådet stilte seg kritisk til forslaget. Rådet mente det ville få store konsekvenser for de mange tusener av grensependlere og næringsliv.

Den endelige årsrapporten fra Grensehinderrådets arbeid for 2023 foreligger ikke før i april, i forbindelse med Nordisk Råds session 8. og 9. april. Men Arbeidsliv i Norden får opplyst hos sekretariatet for Grensehinderrådet at det i 2023 er avklart seks grensehindre og et temaområde.  Det er for tidlig å kategorisere dem som «løst» eller «avskrevet/uløst».