Fortsatt stor EU-motstand i det norske folk

Norge har hatt folkeavstemninger om EU-medlemskap to ganger: I 1972 og i 1994. Begge gangene sa flertallet nei. I 1994 var det 52,2 prosent som stemte mot og 47,8 prosent som stemte for.

Og legger vi til grunn den siste meningsmålingen som er gjort, har ikke bildet endret seg all verden på 30 år.

Nei-siden i befolkningen er fortsatt i klart i flertall med 53 prosent, 31 prosent svarer ja, men 16 prosent ikke har gjort seg opp noen mening, viser en meningsmåling utført av Opinionen i februar i år for Altinget og ABC Nyheter.

- Meningsmålinger over tid bekrefter at det er et stort og solid flertall mot norsk EU-medlemskap. Det er ingen ting i den politiske diskusjonen som tyder på en ny EU-debatt nå, sier Einar Frogner.

Frogner leder «Nei til EU», organisasjonen som fortsatt kjemper mot at Norge skal bli medlem i EU og for å forhindre at norske lover og regler tilpasses EU.

Nei’et står sterkt

Krigen i Ukraina satt imidlertid igjen EU-debatten på dagsordenen.

Tre uker inn i krigen i Ukraina, gjennomførte Norstat en undersøkelse for avisen Vårt Land. De stilte spørsmålet: «Ønsker du at Norge skal bli medlem av EU?».

Den gangen sa 53 prosent «nei» til norsk EU-medlemskap og 26 prosent sa «ja». Flere enn tidligere oppga at de var usikre.

- Motstanden mot EU stikker dypt i Norge, og slik har det vært i lang tid. Så selv om EU nå samler seg og står fram som forsvarer av demokratiet i Europa, endrer ikke det nei-standpunktet, sa historieprofessor Lise Rye ved NTNU til Vårt Land.

Hun mente at ja-siden ikke styrkes til tross for krigen i Ukraina. Årsaken er at nordmenn ser til Nato som det som sikrer Norge sikkerhetspolitisk, ifølge Rye.

Endret syn på EU

Også samfunnsforskere i Bergen lurte på hvilke konsekvenser krigen har fått for nordmenns meninger om norsk medlemskap i EU og om Natos rolle i Øst-Europa.

I en spørreundersøkelse i Norsk Medborgerpanel var spørsmålet: «Hvor positiv eller negativ er du til norsk medlemskap i EU». Tallene viste en tydelig økning i andelen som er positiv til norsk EU-medlemskap, ifølge en kronikk i Aftenposten i september i fjor, skrevet av forsker Endre Tvinnereim.

I 2019 var 26 prosent positive til norsk EU-medlemskap, mens 60 prosent var negative. I mai-juni 2022, etter invasjonen, var 40 prosent positive mens 47 prosent var negative.

Kampen mot ACER

«Nei til EU» har rundt 20 000 medlemmer. I fjor opplevde organisasjonen en formidabel medlemsvekst. Den utrettelige kamp mot EUs energibyrå ACER får mye av æren for at flere tegner medlemskap. At folk i tillegg er forbannet over skyhøye strømpriser, gjør at flere velger å støtte organisasjonen.

Nei til EU-leder Einar Frogner under en markering for nasjonal kontroll av krafta og politisk styrte strømpriser utenfor Stortinget 16. mars i år. (Foto: Nei til EU) 

Siden 2017 har «Nei til EU» ført en omfattende kampanje mot EUs energibyrå ACER og EUs energiunion. Organisasjonen gikk til sak mot staten og mente vedtaket om å koble Norge til EUs strømmarked er ulovlig. Etter noen runder i rettsapparatet, skal nå Høyesterett avgjøre saken.

Frogner mener at med så liten interesse i befolkningen for ny EU-kamp, bør debatten heller handle om hvordan Norge bruker handlefriheten utenfor EU til å ivareta interesser og ha en tydelig og selvstendig stemme i det internasjonale samfunnet for å bidra til å løse globale utfordringer som blant annet klima.

- Verden er større enn EU, sier Frogner.

Medlemsvekst også i Europabevegelsen

Som «Nei til EU», opplever Europabevegelsen medlemsvekst. Europabevegelsen har i overkant av 4000 medlemmer. I fjor økte medlemstallet med 26,3 prosent.

Heidi Nordby Lunde leder Europabevegelsen i Norge. Foto: Europabevegelsen.

- Da krigen i Ukraina brøt ut, opplevde vi medlemsvekst og stort engasjement for debatten om EU-medlemskap, men strøm- og energikrisen satt en effektiv stopper for begge deler, Heidi Nordby Lunde, leder av Europabevegelsen i Norge.

Hun innser at klimaet for en mer levende EU-debatt i Norge for tiden dessverre ikke helt ideelt.

Ønsker mer debatt

Nordby Lunde er også stortingsrepresentant for Høyre. Sammen med Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker Høyre en ny EU-debatt velkommen. Det samme gjør deler av Arbeiderpartiet. Senterpartiet og SV står på nei-standpunktet. Og så lenge Senterpartiet sitter i regjering, er den tydelig på at det ikke skal søkes medlemskap.

At det er to politiske partier som ikke er villige til å delta i EU-diskusjonen - Senterpartiet og SV - syns Nordby Lunde er utfordrende.

- Norge trenger mer diskusjon om vår tilknytning til det europeiske fellesskapet. Det beste vi kan gjøre er å delta i Europa-debatten, sier hun.

I møter med kollegaer i Sverige og Danmark, opplever Nordby Lunde at mange stiller seg undrende over nordmenns motstand mot EU.

- Vi blir et litt sånt rart land i utkanten av Europa, sier Nordby Lunde.