Island har begynt å tenke EU-medlemskap igjen

Men regjeringen greide ikke å komme i havn med medlemskapsforhandlinger før den gikk av i 2013. Da tok en koalisjon av Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet over – og ingen av dem ønsker å bli med i EU. Dermed stanset regjeringen forhandlingene, og siden den gang har disse ligget på is. 

Et potensielt EU-medlemskap har ikke vært diskutert etter det. Siden 2011 har nesten hver eneste  meningsmåling hver år vist at mer enn 60 prosent at islendere er mot medlemskap. Men nylig begynte støtten for EU-medlemskap å vokse, og en meningsmåling fra februar i år viser at et flertall støtter medlemskap for første gang siden 2011. 40,8 prosent var for, 35,9 prosent var mot og 23,3 prosent var usikker. 

I fjor grunnla tidligere parlamentsmedlem Jon Steindor Valdimarsson Europabevegelsen (Evrópuhreyfingin) som en reaksjon til den økte støtten til medlemskap. Han har alltid ønsket at Island skulle bli med i EU.

– Da vi søkte medlemskap trodde vi hele tiden at vi kom til å nå en skikkelig konklusjon – at vi kom til å få en avtale som vi kunne holde en folkeavstemming over. Så det var veldig skuffende da forhandlingene ble stanset. Dette ble gjort på tross av at mange protesterte og krevde at man i det minste holdt en folkeavstemming for om man skulle fortsette forhandlingene eller ikke. 

Ombestemmer seg på grunn av krigen i Ukraina  

Valdimarsson sier Russlands invasjon av Ukraina ble startskuddet for Europabevegelsen.

– Ikke lenge etter invasjonen begynte jeg å tenke at dette er noe som viser at EU handler om mye mer enn økonomi, som så langt har vært hovedfokuset på Island. Det handler om å være med på å bestemme i Europa. Så jeg begynte å diskutere med noen andre som ønsket medlemskap for Island, og de var inspirerte.

Bevegelsen ble grunnlagt den 9. mai 2022 (på Europadagen, ikke en tilfeldighet). Den ble offentliggjort den 1. desember (Islands uavhengighetsdag, heller ikke en tilfeldighet) og siden da har den fått nesten 1.000 medlemmer. 

Valdimarsson sier at den største endringen er at andre ting enn økonomi begynner å bli viktigere for islendingene når det gjeler EU-medlemskap. 

– Det handler om verdier, samhold, forsvar mot aggresjon.

Det betyr ikke at økonomien ikke lenger er viktig. Valdimarsson tror euroen vil bety mer stabilitet og lavere renter for Island.

Island er del av EØS sammen med Norge og Lichtenstein, og det er generell enighet om at dette er bra for landet. Valdimarsson er imidlertid enig med de som sier EØS representerer et falsk demokrati.

– Vi må vedta EU-direktiver uten å kunne påvirke hvordan disse er utarbeidet. Så jeg mener at det er mer demokratisk å kunne sitte rundt bordet der avgjørelsene tas.

Valdimarsson bruker en spesiell karbon-skatt på fly som et eksempel.

– Våre statsråder har snakket med alle slags EU-kommissærer og ministre uten å oppnå noen ting. Island står i en spesiell situasjon som en øy langt borte der fly er mer eller mindre den eneste måten å komme seg inn og ut av landet på. Hvis vi kunne ha presentert slike fakta før reglene ble laget, er jeg sikker på at det ville ha ført til et bedre resultat.

Fiskeri og landbruk er hovedproblemer

Hovedargumentet mot EU-medlemskap har vært at det ville vært dårlig nytt for fiskerinæringen og landbruket. For fiskerinæringen sin del fordi andre land ville få tilgang til Islands havområder og for landbrukets del fordi økt import kunne skade islandske produkter. Det finnes andre argumenter, men disse er de mest sentrale. EØS-avtalen har unntak for EU-regler på disse områdene. 

Når det gjelder fiskerinæringen, sier Valdimarsson: 

– Vi mener at reglene som EU bruker for å fordele fiskekvoter sikrer at det ikke kommer noen skip til Island for å fiske. Og når det gjelder arter som svømmer mellom ulike land, der må vi eventuelt inngå spesielle avtaler. Det er mulig at formelle kvoteavgjørelser på et senere tidspunkt vil bli fattet i Brussel, men det er alltid basert på vitenskaplige data.

– Islands havforskningsinstitutt vil sende sine anbefalinger, og det er ingenting som indikerer at EU ville gå imot disse. Jeg tror dette er et eksempel på noe vi kan krangle om i all evighet, men vi kan ikke vite sikkert hva vi vil få før vi har forhandlet frem en avtale.

Valdimarsson understreker også at noen av Islands største fiskeriselskaper opererer i utlandet. Disse selskapene er stort sett mot EU-medlemskap. 

– Dette handler om makt og innflytelse. De har god tilgang til statsråder på Island og tror de vil miste denne innflytelsen hvis vi blir medlemmer.

Når det gjelder landbruk, tror Valdimarsson at bønders opposisjon er tuftet på en misforståelse.

– I Sverige og Finland har ikke bøndene det værre enn før landene ble EU-medlemmer. Bønder er redde for at det skulle føre til færre gårdsbruk og slutten på gamle familegårder, men dette er uansett i ferd med å skje. EU har subsidiert landbruk og vil fortsette å gjøre det. 

– Dessuten har EU en sterk regionspolitikk som vil støtte regioner i hele landet. Kvaliteten på islandske jordbruksprodukter er også så god at jeg ikke tror vi behøver å bekymre oss over konkurranse fra utlandet. Dette er også en eksportmulighet som vil komme bønder til gode.

– Politikere drar på det

Blant politikere ser det ikke ut til å være mye interesse for EU. Sosialdemokratene, som har vært gjennom noen kriser i de siste årene, har en ny ledelse som har bestemt seg for å fokusere på andre ting. I dag er det bare det EU-vennlige borgerlig-liberale partiet Gjenreisning som snakker om medlemskap.  

– Etter at krigen i Ukraina startet, begynte mange land å tenke nytt rundt internasjonalt samarbeid. The tydeligste eksemplet er Sverige og Finland som vil bli NATO-medlemmer. På Island resirkulerer politiske partier bare gammel politikk fra 10 til 15 år tilbake som sier at Island er bedre utenfor EU.

– Men de siste to EU-meningsmålingene viser at krigen i Ukraina har endret på folks oppfatning, kanskje i kombinasjon med høyere renter. Dette er en reell endring, men vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Jeg tror folk flest er mer interessert i medlemskap, mens politikere drar på det, sier Jon Steindor Valdimarsson.

Han er ikke sikker på at endringene i folkets oppfatning vil påvirke politikken.

– Men jeg synes det er rart hvis endringene vi nå ser i Europa ikke vil påvirke politikken mer enn de allerede har. Endringene er såpass store.

Europabevegelsen ønsker å kjempe for en folkeavstemming om å fortsette forhandlingene som ble stanset for nesten ti år siden. Ifølge en annen meningsmåling ønsker 66 prosent av befolkningen en slik folkeavstemning. 

– Vi mener det er på tide å spørre folk hva det er de vil. De fleste politiske partier har sagt at de ikke vil gå videre uten at dette skjer. Så vårt mål er at en slik folkeavstemming skal finne sted. Jeg tror det vil bli vanskelig å si nei til et slikt krav, spesielt siden en avtale med EU også vil måtte godkjennes gjennom en folkeavstemming. Så vårt drømmescenario er at en slik folkeavstemming holdes før det neste valget (i 2025) slik at velgerne kan spørre partiene om de vil respektere resultatet.