Lech Walesa: Trepartssamarbeidet er den beste modell

-Et fritt marked betyr frihet, men det trengs et sterkt internasjonalt samarbeid for at friheten ikke skal lede til destabilisering. Når vi en gang har avskaffet barrierene, har vi ikke lov å stoppe folk som vil reise ut for å få en bedre jobb, men vi må arbeide mer for å utjevne forskjeller, sier han.

Det er en grå februarmorgen. Vi er i den historiske gamlebyen i Gdansk. Det er her, i et fasjonabelt palass, Lech Walesa har sine kontorer. Journalister strømmer inn og ut fra kontoret, med og uten kameraer. Telefoner ringer. En eldre professor venter på et møte med den legendariske elektrikeren fra Gdansk Verft, som i 1980 ledet streiken som førte til omveltningen i Polens politiske system, som foranlediget rivingen av Berlinmuren og endelig kommunismens fall i Øst-Europa. Alle er interessert i å høre om han stiller som kandidat til presidentvalget til høsten.

Fra verft till presidentpalasset

Det var på verftet, kun 15 minutters gange fra Walesas kontorer, den store og sterke fagbevegelsen Solidarność ble dannet. I 1983 fikk Lech Walesa Nobels fredspris, og i årene 1990-1995 innehadde han det høyeste embete i Polen, med adresse - Presidentpalasset.

Arbeidsliv i Norden treffer Lech Walesa 25 år etter den store streiken. Fra hans eget kontor på over 60 kvadratmeter i fjerde etasje er det en fantastisk utsikt over Langtorget, hovedgaten i gamlebyen. Walesa sitter konsentrert foran internett og besvarer mail fra hele verden. Intervjuet, som sikkert er nummer ti i rekken denne dagen, er kort, men med skarpe og konkrete svar på spørsmål om fagforeningers rolle i dagens Polen, om de raske endringene i arbeidslivet fra kommunistisk sentralstyrt økonomi og samfunn til fri kapitalisme og om det europeiske samarbeidet på arbeidsmarkedet.

Ikke ukritisk til EU

Walesa er for Polens EU-medlemskap, men ikke helt ukritisk begeistret over å være med. Han kritiserer Vesten for å ha ytt for liten hjelp i den vanskeligste perioden.

- EU-medlemskapet er viktig. Med den rivende teknologiske utviklingen vi i vår generasjon opplever, trenger vi større strukturer for samarbeid, for eksempel for å hindre farlige miljøødeleggelser, som Tsjernobyl-katastrofen.

Nasjonalstaten er blitt for liten til å håndtere utviklingen. For å overleve det XXI århundre må vi utvikle bredere strukturer for samarbeid om økonomi, informasjon, miljø og andre felter. Kun i den konteksten ser jeg behovet for å være med i EU, sier han.

25 år har gått siden  Solidarność ble dannet som den første ikke-kommunistiske fagforening i Polen. Det har også gått 15 år siden markedsøkonomi ble innført. Nå er det kapitalismen som kritiseres av polakkene som opplever 19,1 prosent arbeidsledighet.

Hvor går fagforeningene?

Fagforeninger i dagens Polen - i hvilken retning går utviklingen?

Er en nordisk modell med trepartssamarbeidet en mulig vei å gå for Polen?

- Hvis en skal se på fagforeningene, må en ta utgangspunkt i den økonomiske vekst og utvikling i det enkelte land. Fagforeningene fungerer ulikt i USA, i de klassiske vestlige land og hos oss, i en tid da vi gjennomgår en stor omstrukturering
i landet vårt.
Fagforeningene spiller forskjellig rolle etter som utfordringene og problemene er forskjellige. Men en sak er felles – de trengs.

For fremtiden ser han en utvikling mot det han kaller trekantløsninger; et trepartssamarbeid, som i nordiske land.

- Det er den beste modellen. At fagforeninger, eiere av produksjonsmidler og administrasjon, myndigheter, alle  parter med lik styrke, bygger  en trekant med tre like sider og sammen skaper forståelse, avtaler og samarbeid.

Skuffet over Vesten

Men han er skuffet over Vesten, som han mener ikke har stilt nok opp for Polen.

- Den høye arbeidsledigheten viser blant annet at vestlige land som har rådet oss til å gå bort fra kommunismen, etter at vi har gjort dette, ikke har hjulpet oss tilstrekkelig. De klarte ikke å skape en spesiell hjelpeplan, som for eksempel Marshall-planen ble for Vest Europa etter krigen.
Vi ble overlatt til oss selv.

- Ja, enda verre, understreker han, - en stor sjanse gikk tapt.

- Vesten klarte ikke å utnytte den kommunistiske industris potensial med både folk og maskin som basis for den mangeårige kooperasjon i østblokklandene. Vi har oppløst alt dette og mistet arbeidsplasser, konkurranseevne og markeder for våre produkter, og mens vi regnet med større samarbeid med Vesten, så kom det ikke. I dag har vi det vi har, går videre i vårt tempo og kan rett og slett ikke rå med mer.

I nordiske land, der arbeidere i løpet av mange år har opparbeidet seg sine rettigheter, opplever de at de nå er truet av lavtlønnete polakker. Er det slik man så EU-utvidelsen før den første mai?

Ikke urolig for hjerneflukt

- Polakker, som alle andre, ønsker seg bedre betalte jobber, men i dag har de ikke noe valg. De er tvunget til å arbeide for den lønnen og på de vilkår som de tilbys. Løsningen ligger i et sterkere samarbeid i hele Europa, som også tar i
betraktning våre problemer. Hvis det ikke skjer vil denne situasjon fortsette, sier han.

Hjerneflukt som følge av arbeidsutvandring, ser han ikke så alvorlig på, og spør mens han svarer:

- Er det lov å stoppe gode fagmenn med den følge at de blir arbeidsledige? Nei det har vi ikke lov til.

- Man må prøve å skape like vilkår og utjevne standarder slik at arbeidsmarkedet ikke destabiliseres. Et fritt marked har jo sine lover, og uten barrierer er prosesser som arbeidsflyt helt normale. Selv om vi kan trampe i sinne, kan vi ikke klare å forandre markedskreftene, fordi det er dette som er friheten.

Polske media er opptatt av at polsk arbeidskraft også utnyttes av utenlandske arbeidsgivere i Polen, som blant annet tvinger ansatte til å jobbe overtid uten betaling og forbyr dem å organisere seg. Hva kan man gjøre her?

Trenges flere Walesaer

- I våre tider trenger vi nye Walesaer som kan kjempe for arbeidernes rettigheter og finne nye løsninger for at arbeidsgivere skal respektere loven. Enkelte kapitalister som har jaktet på fortjeneste, har glemt menneskene som kontinuerlig trues med oppsigelse på arbeidsplassene om de ikke adlyder. Her må det gjøres noe. Utfordringene er mange. De største bedriftene med de sterkeste fagforeningene ble oppløst og reorganisert. Det er vanskelig å skape nye sterke fagforeninger, men de kommer til å bli
bedre og sterkere i morgen, når vi får ryddet opp i sakene, sier han i en skarp tone.