Tarja Filatov: Det er de tyste vi må hjelpe

- Hei, hilser Tarja Filatov for andre gang.

Det er midt under sentrale lønnsforhandlinger. Regjeringen bidrar inn i prosessen. Arbeidsminister Tarja Filatov sitter i regjeringens finansutvalg. En av partene i forhandlingene har tatt kontakt. Hun har avbrutt intervjuet for å ta telefonen.

Det handler blant annet om et nytt tiltak for å forebygge arbeidsløshet ved nedbemanning, forteller hun til Arbeidsliv i Norden.

- Når en virksomhet må si opp folk, kan vi gå inn med kompetansehevende tiltak før arbeidstakerne må slutte. Det er noe nytt, at vi ikke bare bistår dem som er blitt arbeidsløse. Hensikten med dette er å forebygge arbeidsløshet, sier Tarja Filatov.

En aktiv arbeidsmarkedspolitikk, partssamarbeid og trepartsdialog er kjennetegn ved den nordiske modellen. Finland har den høyeste ledigheten i Norden, og er sånn sett det eneste nordiske landet som ikke har oppnådd målet i EUs sysselsettingsstrategi. Nå jobbes det på bred front for å øke sysselsettingen og få ned arbeidsløsheten. I løpet av 2005 skal 1/3 av de arbeidsløse være i aktive tiltak.

Samarbeidstanken står sterkt. I 2004 har Regjeringen sjøsatt fire tverrdepartementale programmer. Ett av disse er Sysselsettingsprogrammet.

9 av 13 ministerier jobber med å få ned arbeidsløsheten

Hele 9 av 13 ministerier er engasjert i arbeidet for å få ned arbeidsløsheten og øke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Ministergruppen på fem som ledes av arbeidsministeren, har det overordnete planleggings- og gjennomføringsansvaret for programmet. Ledergruppen er satt sammen av høyere embetsmenn fra flere departement. Her sitter også partene i arbeidslivet med som sakkyndig. Dette er en av flere måter å tenke og handle på, sier Tarja Filatov:

- Programmene er en måte å knytte sammen ministere for å diskutere vanskelige og viktige politiske saker der vi trenger å finne løsninger som går på tvers av departementsgrenser. Hvordan vi utformer utdanningspolitikken har for eksempel stor betydning for sysselsettingen, sier hun.

Hvert av ministeriene som er med, har satt av egne penger til Sysselsettingsprogrammet. Det gir Tarja Filatov, som leder av programmet, større mulighet til å sette i verk nye tiltak uten å gå veien om Finansministeriet. Et eksempel er tiltak mot ungdomsledighet, der arbetsministeriet samarbeider med undervisningsministeriet.

- Normalt ville vi sette inn tiltak når ungdommen er blitt arbeidsløs. Det nye nå er å forebygge arbeidsløshet gjennom å hjelpe ungdom som man vet er i risikosonen, ungdom som har hoppet av skolen eller ikke har fullført en utdanning, tilbake på sporet igjen. Tarja Filatov har vært Finlands arbeidsminister siden februar 2000. Hun ble utnevnt under Paavo Lipponens 2. regjeringsperiode, 36 år gammel. Allerede da med en lang karriere i politikken bak seg.

En av de fire mest populære

Siden 2002 har hun vært 1. nestleder i Finlands Socialdemokratiske Parti. Hun er nå ett av navnene det spekuleres om foran valget av partileder i juni 2005. Ifølge en meningsmåling som er gjort av Finsk Gallup er Tarja Filatov rangert som en av de fire mest populære kandidatene. Foran på ønskelisten står tre menn: Paavo Lipponen, hvis han er kandidat, utenriksminister Erkki Tuomioja og partisekretær Eero Heinäluoma.

- Jeg har blitt spurt om å stille, men jeg har ikke bestemt meg ennå, sier Tarja Filatov.

Dagen i dag er belagt med nok en ”sensitiv sak”.

- I Finland har vi mange tiltak for arbeidsløse, men vi har en gruppe arbeidsløse som er tyste, som ikke krever, og som heller ikke får den service de har krav på. Derfor vil vi endre finansieringssystemet slik at kommunene skal gi dem den hjelpen de trenger. Det er de tyste som trenger vår hjelp.

Servicesentre for de med særlige behov

I strøk av landet med mange langtidsledige bygges det nå servicesentre der alle med særlige behov kan henvende seg for å få den hjelpen de trenger. Men når flere får jobb, er det staten som tjener på det fordi utbetalingene til trygdeytelser går ned, mens behovet for kommunale tjenester øker, som for eksempel barnehageplasser. Derfor har ikke kommunene alltid gjort det de har kunnet for å få flere i jobb, sier Tarja Filatov.

- Når vi ønsker å øke sysselsettingen må vi legge mer penger i hele systemet, og vi må se til at kommunene ikke kommer tapende ut når en person kommer i arbeid. Det er dette vi arbeider så hardt med i dag.

Hva er den største utfordringen på arbeidsmarkedet slik du ser det?

- Den største utfordringen er å skaffe tilstrekkelig, kvalifisert arbeidskraft. Entreprenører trenger utdannet arbeidskraft. Men på sikt vil det bli et større problem å skaffe kvalifisert arbeidskraft i det offentlige. I industri og entreprenørskap er det behov for mer teknologi og færre folk, mens det i det offentlige er behov for flere folk på grunn av alderssammensetningen og et økende behov for helse- og sosialtjenester. Dette er også et spørsmål om lønn og verdier, for vi vet jo at det i alle de nordiske land er mangel både på penger og arbeidskraft i offentlig sektor, sier Tarja Filatov.

Med samme alvor peker hun på arbeidsløsheten.

- Den strukturelle arbeidsløsheten skyldes ikke menneskene som er arbeidsløse, men de strukturelle endringene i arbeidsmarkedet. Derfor må vi hjelpe dem som er fastlåst i en strukturell arbeidsløshet til å finne en vei inn i arbeidsmarkedet.

Under press fra mange kanter

Som arbeidsminister er hun under press fra mange kanter. Globaliseringen gjør at arbeidsplasser går tapt eller flytter ut. Den demografiske utviklingen rammer Finland tidligere og hardere enn de andre nordiske land. Det store spørsmålet er hva finnene skal leve av fremover og hvordan velferdsordningene skal finansieres. Hvordan er det å stå i dette konglomeratet av utfordringer?

- Jeg har en datter på 11 år. I går viste hun meg en gåte i en av skolebøkene sine. Hva gjør du hvis du må spise en elefant, var spørsmålet. Svaret var at du kutter den i biter og spiser bit for bit.

- Jeg prøver å forstå de raske omveltningene vi står midt oppe i, men på et vis må en ta for seg bit for bit og fatte de beslutningene som ligger i ens makt. Når det gjelder de store sammenhengene er det viktig å bygge nettverk, også over landegrenser slik at man for eksempel kan endre globaliseringsprosessen, sier hun og viser til initiativet Finlands president Tarja Halonen har tatt i ILO gjennom The World Commission on the Social Dimension of Globalization, og rapporten som ILO lanserte i februar 2004.

Globaliseringen må håndteres

- Globaliseringen er ikke noe som kommer fra verdensrommet. Det nytter ikke å si at dette er så stort at det står ikke i vår makt å gjøre noe. Det blir tøffere og tøffere. Men uten globaliseringen ville det ikke vært noe NOKIA og andre selskaper som klarer seg i konkurransen. Det tidstypiske er at det er mange ulike trender på en og samme tid, sier Tarja Filatov:

- At arbeidsplasser flyttes til land med lave lønninger er ikke noe nytt. Det nye er at arbeidsplasser som krever høy kompetanse også flytter til lavkostland, og samtidig er det et motsatt trekk som gjør seg gjeldende. Hvis man ser på investeringene, så går størstedelen til land som har et liknende eller høyere prisnivå enn vårt. Vi blir vinnere og tapere på samme tid.

- Det eneste vi kan gjøre er å bedre utdanning og bedre produktiviteten, være kreative og innovative. Det betyr at vi må endre holdninger slik at vi ikke bare arbeider på tradisjonelle måter, men prøve å skape noe nytt. Derfor satser vi også mye på forskning og utvikling.

- 100 000 arbeidsplasser innen 2007. Det er kanskje ikke så helt realistisk?

- Det er et tøft mål vi har satt. Hvis vi ikke klarer å skape en høyere vekst, vil sysselsettingen gå ned på grunn av alderskurven. Jeg mener at det er viktig å ha høye mål, for å yte optimalt og gjøre alt vi kan for å nå målet. 75 000 fulltids arbeidsplasser er omtrent det vi må klare for å opprettholde velferdssystemet. Hvis vi oppnår det før denne regjeringen går av, er det slett ikke dårlig.