Det er i arbeidslivet det skjer

Arbeidsrelaterte ulykker og skader koster EU 476 milliarder euro årlig. Det viser tall fra ILO som ble lagt frem på den internasjonale arbeidsmiljøkonferansen i Singapore nylig. På globalt nivå fortsetter antallet ulykker med dødelig utgang å øke, til tross for at tallet på deklarasjoner og resolusjoner med intensjon om bedre resultater også øker. Derfor fikk Finland mye oppmerksomhet med sitt initiativ om å få gjort gode intensjoner til praktisk virkelighet. Der og da ble første skritt tatt for å skape en global arbeidsmiljøkoalisjon slik Arbeidsliv i Norden beskriver i tema: Et godt arbeidsmiljø – Nordens styrke.

Arbeidsmiljøet er en av Nordens styrker. Men det har ikke kommet av seg selv, og det er ikke uten utfordringer. Artikkelen fra Sot til sol opplyser om den lange kampen mot sykdom og skade på grunn av dårlig arbeidsmiljø. Det gode er at det er ikke de samme stoffene som utgjør den største faren nå, som tidligere. Forbedringer i arbeidsmiljøet har gitt resultater, truslene endrer seg over tid, og hver tid har sine utfordringer. Nå står sola i sentrum for oppmerksomheten. Over halvparten av meldte arbeidsrelaterte dødsfall skyldes kreft, mens hjerte- og karsykdommer står for nærmere en fjerdedel og arbeidsulykkenes andel er kun to prosent. Her er det store utfordringer og forsømmelser å komme i rette med, som blant andre den tyske kreftforskeren Claas Ulrich peker på.

Delingsøkonomien er bare et eksempel på hvordan ny teknologi omformer og utfordrer arbeidslivet. Den danske regjering har laget en strategi som et første skritt mot regulering av deleøkonomien i Danmark. Her trengs det mer, er reaksjonen fra partene i arbeidslivet hvis man skal kunne skape trygge rammer for dem som arbeider der.

Det nye arbeidslivet med økt mobilitet over landegrenser er også et tveegget sverd for arbeidsmiljøet. Som vi ser fra Island der behovet for arbeidskraft har ført til en tilstrømming av utenlandske arbeidstakere både til turistnæringen og til byggenæringen. Sånn vokser Islands økonomi, men med språkproblemer på arbeidsplassen øker risikoen for ulykker og skader.

Tenkningen rundt det gode arbeidsmiljøet har kommet ut av fokus den senere tid. Det hevder direktøren for Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge. Norden er god på omstilling, men omstilling krever at man har fokus på de rette tingene hvis en skal oppnå målet om for eksempel økt produktivitet. For mange er et godt arbeidsmiljø forbundet med gode velferdstiltak og god butikk mer enn om hvordan man kan forebygge arbeidsrelaterte plager, sykdom eller skade. Derfor retter Pål Molander blikket mot det gode i nordisk arbeidsliv. Det handler om en organisasjon som legger til rette for den enkeltes muligheter til å utfolde seg og gjøre en god jobb. Norden må ikke glemme betydningen av et godt arbeidsmiljø, utfordrer han.

De samme tankene gir også Maria Albin uttrykk for. Når de demografiske utfordringene gjør seg gjeldende, er hun ikke bare opptatt av enkeltmenneskets utfordringer, men av arbeidets utforming. Professoren fra Karolinska Instituttet er hovedtaler på den europeiske arbeidsmiljøkonferansen i Bilbao i november. Der skal hun snakke om utfordringene når arbeidskraften eldes og hvordan man kan legge til rette for at folk skal kunne stå lengre i arbeidslivet. Les hva hun mener i Arbeidsliv i Norden.