Optimisme tross dystre utsikter i Island

I Norden er vi vant til at Island har verdens høyeste sysselsetting og den laveste ledigheten. Men i løpet av noen korte høstmåneder i 2008 snudde bildet dramatisk. Mens ledigheten første kvartal 2008 var på 2,8 prosent var ledigheten 7,1 prosent i første kvartal 2009 ifølge Islands statistikk.

- I løpet av året forventes arbeidsløsheten å stige til rundt ti prosent. Det er nesten en dobling av den tidligere rekorden fra 1995.

Det er Stefán Olafsson som formidler de dystre utsiktene. Han er sosiolog og ansatt på universitetet i Island. 

Tiger med brukket rygg

Midt i krisen er han likevel litt optimistisk. En ledighet opp mot ti prosent er ikke verre enn situasjonen andre steder: I Finland og i Sverige, ja faktisk forventes den gjennomsnittlige ledigheten i EU-landene å nå ti prosent i løpet av året. Selv den keltiske tiger ligger med bruket rygg, også i Irland antydes en ledighet rundt EU’s gjennomsnitt.

- Island ble kalt den nordiske tigeren. Det er kanskje ikke så smart å satse på å bli tiger likevel, sier Stefán Olafsson.

Island har erfaring med svingninger i økonomien, forteller han. I 67-68 gikk bruttonasjonalprodukt ned med ti prosent i en periode på to år, kjøpekraften ble redusert med atten prosent mens ledigheten var på fire prosent. Under krisen på begynnelsen av 1990-tallet nådde arbeidsløsheten ny rekord med et maksimum på 5,5 prosent i 1995.

Selv om arbeidsløsheten i Island ikke er høyere enn i mange andre land, er situasjonen spesiell. Det skyldes kombinasjonen av elementene som krisen består av. Det er høy arbeidsledighet; husholdningenes gjeldsproblemer, lavere levestandard og økt emigrasjon. Det er hvis flere slike uheldige omstendigheter rammer samtidig, at det kan få svært alvorlige konsekvenser.

I tillegg nevner han spørsmålet om hvordan krisen vil slå ut i forhold til velferdssystemet. Kan statskassen klare å ta de ekstrakostnadene som krisen medfører?

Arbeidsmentalitet

Nedgangstider i Island har stort sett blitt møtt med reduksjon i lønninger.

- Da har folk tilpasset seg ved å jobbe mer i perioder. Det er i tråd med den islandske mentaliteten. Hvis vi nå får en ledighet opp mot ti prosent, blir det vanskelig. I Island er kompensasjonen ved arbeidsløshet lav, understreker Stefán Olafsson.

En arbeidstaker som mister jobben, har rett til 70 prosent av tidligere inntekt, men kun i tre måneder. Det er dessuten et tak på hvor mye en kan få utbetalt, som tilsvarer gjennomsnittslønn. Etter tre måneder får alle samme flate sum, som tilsvarer halvparten av medianlønnen. Hvis to lønnstakere i en familie blir arbeidsløse blir det svært vanskelig å klare levekostnadene, og i særdeleshet hvis de i tillegg har høy gjeldsbyrde.

- Slik det ser ut nå er de færreste i den situasjonen, men det kan forandre seg i tiden fremover, og de som blir arbeidsløse utover tre måneder må tolerere en alvorlig inntektsnedgang.

Behov for aktive tiltak

Den høye arbeidsledigheten gjør at faren er stor for at folk som ellers ville jobbet, støtes ut av arbeidsmarkedet. I det siste har det vært en økende søkning til uførestønad (disability benefit). Et incitament kan være at kompensasjonen ved uførhet er høyere enn ved ledighet. Samtidig viser erfaring at det er større sjanse for at folk som får uførestønad faller ut av arbeidsmarkedet enn folk som får ledighetstrygd.

- Derfor er det nødvendig å trappe opp tiltak for å oppgradere kunnskap og hindre at folk faller ut av arbeidsmarkedet, sier Stefán Olafsson.

Gjeldtyngete familier

En annen konsekvens av krisa er at mange, særlig unge mennesker som nylig har investert i bolig, er blitt svært gjeldstynget.

- Privatiseringen av bankene i Island i 2003 var starten på den spekulasjonsøkonomien som vi nå ser virkningene av. Siden har bankene oversvømmet markedet med penger. Ifølge Nasjonalbanken har nå 20 prosent av husholdningene i Island en gjeldsbyrde som overstiger verdien av husene. Det skyldes at husprisene har gått ned, mens gjeldsbyrden har økt fordi inflasjonsraten er høy og lån som er tatt opp i islandske kroner blir indeksregulert.  Bankene formidlet også lån i utenlandsk valuta. Det er dem med lån i utenlandsk valuta som nå er i en virkelig farlig situasjon på grunn av kollapsen i den islandske kronekursen. Når den islandske kronekursen stabiliserer seg vil denne gjelden tilpasses, så på litt lengre sikt er utsiktene mer positive, men på kort sikt har folk store problemer.

Lavere levestandard

Siden i fjor høst er kjøpekraften i Island allerede redusert med 10 prosent, og man venter at den reduseres med inntil 20 prosent innen utgangen av 2009.

- Det er kanskje bra - vi har brukt altfor mye likevel, og det gir den islandske befolkning mulighet til å tenke gjennom hvilke verdier samfunnet skal bygge på, kommenterer Stefán Olafsson.

Han viser til at veksten de senere årene har vært svært høy og at reduksjonen i kjøpekraften nå er fra et uvanlig høyt nivå. Problemet er når alt kommer samtidig: redusert kjøpekraft, høy gjeldsbyrde, arbeidsledighet.

- Men det er også lyspunkter innimellom. For eksempel er det sånn at pensjonistene ikke er spesielt utsatt, til tross for at pensjonsfondene har fått redusert sine verdier med nærmere 25 prosent. Det medfører at noen pensjonskasser må kutte i pensjonene allerede i år, men med maks 10 prosent. Omtrent halvparten av pensjonen dekkes av staten. Det har vært et svært omdiskutert system, men i denne situasjonen virker det positivt. Dessuten er det sånn at minstepensjonene (the minimum guarantee) økte med 20 prosent ved årets begynnelse. Spørsmålet som gjenstår, er selvfølgelig hvorvidt det offentlige kan klare å håndtere de økte utbetalingene.

Emigrasjon

Sist arbeidsledigheten i Island nådde nye rekorder var i 1995. Da var ledigheten 5,5 prosent og 1600 individer flyttet ut av landet. Totalt i perioden 1992 til 1998 var netto utflytting 4600 personer. Det tilsvarer 1,5 prosent av befolkningen.

- Hvis det er en direkte sammenheng mellom bortfall av jobber og utflytting, vil en dobling av ledigheten føre til at rundt tre prosent av befolkningen flytter ut de neste tre til fem årene, spekulerer Stéfan Olafsson.

Han viser samtidig til erfaringer fra Færøyene da 12 prosent av befolkningen flyttet til Danmark da krisa var på sitt verste på 1990-tallet.

- Vi vil slett ikke komme i nærheten av det, spår han.

Nedgangstider i andre land betyr også færre jobbmuligheter ute. Antakelsen hans er at maksimalt mellom to og fire prosent av befolkningen flytter ut.

- Det som er synd er at de fleste som flytter vil være unge mennesker, og det er alltid en risiko også å miste mennesker med høy udanning.

De senere årene har Island hatt stor tilstrømming av arbeidskraft utenfra. I 2008 representerte den utenlandske arbeidskraften 7 prosent av befolkningen.

- Mange blir, men mange har reist, og det gjør at trykket i Island blir lettere. 

Vil velferdsstaten klare seg?

Island rammes denne gangen på sysselsettingsområdet, der landet er mest sårbart. Mentaliteten i Island er sånn at folk er vant til å løse sine økonomiske problemer ved å jobbe litt mer.  Nå finnes ikke jobbene, og nivået på ytelsene er lave, slik det reflekteres i arbeidsløshetstrygden. Da blir familien veldig viktig. Men det er alltid folk som får det verre. Utveien forskeren ser er å øke skattene for dem som tjener mest. Den forrige regjeringen satte ned skattene for høyinntektsgruppene og investorene så mye at de rikeste nesten slapp å betale skatt. Nå kan skattene settes opp igjen.

- Det er i hvert fall et skritt som kan bidra til å holde ytelsene til dem som trenger det oppe. Man kan jo også håpe at Island, som var det første landet som stupte da krisa kom, blir det første til også å komme seg ut av krisa, ønsketenker Stefán Olafsson.