Et øyrike i samspill med natur, kultur og økonomi

I havet finns også varsel om mulige oljeinntekter. Men det er ikke færingene så opptatt av - lenger. Oljen får komme hvis den kommer, sies det. Samtidig har det utviklet seg en viss skepsis til industrien og en frykt for at en oljefremtid skal ødelegge fundamentet for levesett og livsgrunnlag; fiskeriene. 

- Alt dreier seg om økonomi, men Færøyene er ikke spesielt ut fra et nasjonaløkonomisk perspektiv, men på bakgrunn av hvordan folk lever og bor, og den tilknytning de har til arbeidsmarkedet. Likevel er det økonomiske data som etterspørres, mens data om sosiale forhold nedprioriteres. Vi har for eksempel ingen familiestatistikk på Færøyene, men vi har et nasjonalt regnskap. 

Det sier Hans Pauli Strøm ved Færøyenes Statistiske Kontor, Hagstova Føroya. Situasjonen på Færøyene er spesiell, konstaterer han. Mens politikere i Europa kappes om å foreslå å bygge ned velferdsgodene i påvente av et samfunn der færre yngre skal forsørge et økende antall eldre i befolkningen, ser fremtiden på Færøyene annerledes ut. 

Det viser seg at når landene ellers i Norden har en fødselsrate mellom 1,5 og 1,7, og landene lengre sør lavere enn det, ligger fødselsraten på Færøyene mellom 2,3 og 2,5. Det betyr at færøyske kvinner i gjennomsnitt føder to barn hver. Nettopp det som skal til for å opprettholde en jevn befolkningsstruktur. 

- Derfor er det ikke sikkert at den politikken som er på moten, nemlig det å privatisere solidariske løsninger, å innføre et selvfinansierende pensjonssystem eller å innføre brukerbetaling på offentlige ytelser, nødvendigvis er riktig for Færøyene, sier Strøm. 

Natur 

Det er været alle snakker om. Været, som farer forbi de 18 små øyene som duver mellom skumtoppene, er viktig i et samfunn som er avhengig av naturkreftene. Av Færøyenes 47.000 innbyggere bor 2/3 utenfor hovedstaden Tórshavn. Her finnes lavmælte bygder i viker og sund med oppdrettsanlegg og gressende sauer. Små mikrosamfunn trengt mellom terrasserte fjellsider med bratte skrenter av lava, hamre som færingene kaller dem, og et tilsynelatende uendelig Atlanterhav.

Det er et øyrike med ikke mindre enn 120 bygder og 48 kommuner, hvorav 11 har færre enn 100 innbyggere, og med skoler i alle distrikt, 3 gymnas og 3 sykehus. 

- Sett i et nasjonaløkonomisk perspektiv er det kostbart å opprettholde en slik spredt bosetting. Men det ville føre helt galt av sted dersom man bare skulle ta slike hensyn, mener Strøm. Selv om kun 2- 2500 personer arbeider direkte i fiskeflåten, har fiskeriene, fiskeindustrien og fiskeoppdrett avgjørende betydning for sysselsetting og inntektsmuligheter. 

I 2001 var nærmere 1/3 av alle lønnsutbetalinger på Færøyene direkte knyttet til denne næringen. I bygdene er avhengigheten av fiskerinæringen nesten total. Fiskeriene er også med på å opprettholde en tradisjonell livsstil.

Bosettingsmønster og næringsgrunnlag gjør at mentaliteten på Færøyene er preget av et samfunn i rivning mellom det moderne og det tradisjonelle. 

- Materielt og institusjonelt har vi det som i resten av Norden, men levemåten er mer tradisjonell. Fisket er avhengig av det uforutsette; biologi, temperatur, vær og vind, og eksporten avhengig av verdensmarkedet. Man vet ikke hva morgendagen vil bringe. Dette uforutsigbare, og at mange lever i små samfunn der storfamilien spiller en viktig rolle, fører til at man holder fast på den tradisjonelle levemåten på bekostning av det moderne, tror Strøm.

Kultur 

Stress finnes det lite av på Færøyene, og selv om det ikke finnes noen statistikk som viser tall for sykefraværet, antas det at det er lavt. 

- Alle kjenner alle. Hvis en blir borte fra jobb, vet en godt hvem det går utover. Derfor går folk heller oftere på jobb enn det man skulle. Dessuten er tempoet i arbeidslivet ikke så oppskrudd som andre steder, hevder Strøm. 

Fra og med 2001 er det innført en sykefraværsordning som omfatter alle ansatte til forskjell fra den tidligere ordningen som bare omfattet offentlig ansatte. Den gir en kompensasjon ved sykdom på 90 % av lønnsinntekten siste året i inntil ett år. Deretter går man over på andre ordninger. Fra 1. april i år er det også innført en karensdag som partene i arbeidslivet må finansiere. Men det er fortsatt store skillelinjer på arbeidsmarkedet. 

- Vi har et delt arbeidsmarked. Skillet går mellom fast ansatte og dem som ikke er det, som for eksempel offentlig ansatte og ansatte i fiskeindustrien. Det er det som forårsaker de største sosiale forskjellene på Færøyene, sier Strøm. Men noe er i ferd med å skje, for stadig flere kvinner bryter ut av den tradisjonelle hjemmetilværelsen, og vil ut i jobb. Det antas, selv om man ikke har tall for den grunnleggende arbeidsstyrken, at 75 % av kvinnene nå er yrkesaktive. Det skaper press på politikerne om å bygge ut barnehageplasser og institusjoner for eldre. 

Økonomi

- Alt dreier seg om økonomi, hevder Hans Pauli Strøm ved Færøyenes Statistiske Kontor. Det finnes en erkjennelse av at økonomien ikke er stor nok til at Færøyene kan leve utelukkende av egen kraft. Inntektene er konjunkturavhengige og avhengig av naturkreftene. Til tross for en fantastisk høykonjunktur på grunn av godt fiske og høye priser på verdensmarkedet de siste årene, har ikke selvstendighetstanken fått større oppslutning enn at den deler befolkningen omtrent på midten.

- Problemet er at debatten likevel har overskygget alt: arbeidsmarkedspolitikk, likestillingspolitikk og sosialpolitikk har vært voldsomt forsømt, og det har skjedd en tåkelegging av den politiske filosofi og ideologi. Men selvstendighetspolitikken er likevel en prosess som ikke kan stoppes, uavhengig av hvem som styrer, hevder Strøm.

 Derfor trenger man å finne frem til et nasjonalt kompromiss. Slik han ser det for seg kan det skje ved at forholdet mellom Danmark og Færøyene blir regulert gjennom en traktat som er fundert i Folkeretten. Så langt har han utarbeidet et forslag som kanskje vi bli behandlet av den nye grunnlovskomiteen. Men som Strøm sier:

- Da jeg bodde i Danmark og jobbet i Danmarks statistiske kontor var jeg en av mange, og det betydde lite hva jeg sa. Her er vi så få, her betyr hvert enkelt individ noe, og her blir jeg hørt når jeg har noe å si.