Forebygging av utstøtning: bedriftens ansvar eller samfunnets ansvar?

Også i andre europeiske land er andelen skader og dødsfall i bransjen stor. Sverige og Danmark ligger på omtrent samme nivå som Norge.

Skyldes dette svikt hos arbeidsgiver eller er det forhold utenfor arbeidsgivers kontroll som skaper og opprettholder dette negative bildet? Hva kan bransjen selv gjøre, og hva kan politiske myndigheter gjøre for å hjelpe på forholdene?

I 2000 startet et forskningsprosjekt ved Arbeidsforskningsintituttet i Oslo om mulige tiltak for å forebygge utstøting og fremme et arbeidsliv der flere arbeidstakere står i jobb frem til oppnådd pensjonsalder.

Problemstillingene ble belyst ved eksempler fra en større bedrift i bygg- og anleggsbransjen der utfordringene er spesielt store. Den organisatoriske strukturen i bransjen skaper og opprettholder utstøtning. Anbudssituasjonen får bedriftene til å konkurrere slik at de presser de menneskelige ressursene lengst mulig.

Tid, effektivitet og økonomi er styrende i bransjen. Som en av informantene i bransjen sa:

”Det blir et økonomisk spørsmål om vi skal ta vare på menneskene”.

Byggherrer som ikke stiller samme krav til ivaretakelse av de ansatte som til økonomien i prosjektet, er med på å opprettholde situasjonen som skaper utstøtning. I undersøkelsen ble forskerne også fortalt om vellykkede prosjekter. I et større byggeprosjekt der, bedriften ble valgt ut i anbudsfasen fordi de er kjent for å være flinke på sikkerhet, stilte byggherren krav om 3% sykefravær i byggeprosjektet.

Som bedriften sa: ”Hvis vi har et mål om at dette skal vi klare, så klarer vi det.”

Det viktige er at disse kravene stilles i anbudsrundene, slik at ivaretakelse av de ansatte kommer inn som en sentral del av prosjektet. Svake krav til helse, miljø og sikkerhet fra byggherrer er ikke de eneste faktorene som fører til utstøtning. Bransjen opererer med et lønnssystem som bidrar til å presse ut arbeidstakere med helsesvikt. Akkordlønn på gruppenivå skaper ”gjerrige grupper” som ikke tolererer medlemmer med redusert innsats. Det medfører at arbeidstakere som utvikler helsesvikt lett støtes ut av arbeidsforholdet fremfor å bli tilbudt tilrettelagt arbeid.

Det ble sagt at det er mye lettere å få en person ut av systemet, enn å tilrettelegge for at han/hun kan forbli i jobb. I EU-sammenheng fremheves det svenske GALAXEN-prosjektet som et eksempel på gode forebyggende tiltak for å hindre utstøtning fra arbeidslivet. Galaxen er et prosjekt for reintegrering av bygningsarbeidere som har utviklet helsesvikt, gjennom overføring av arbeids-takeren til en egen bedrift (Galaxen), som overtar ansvaret for å føre dem tilbake i jobb.

Galaxen er finansiert av de største aktørene innen byggebransjen i Sverige. Prosjektet kan vise til svært gode resultater. 25 prosent av arbeidstakerne som har vært innom Galaxen vender tilbake til ordinært arbeid.

En evalueringsstudie viste at 2/3 av arbeidstakere i Galaxen-prosjektet rapporterte forbedret helse og livskvalitet. Hovedgrunnen til forbedringen ble tilskrevet muligheten for lettere arbeid, andre arbeidsoppgaver og mindre tidspress. Selv om erfaringene fra Galaxen er svært oppmuntrende, vil slike tiltak fungere som en sovepute for bedrifter og myndigheter. Det bør forventes at bedriftene selv legger til rette for lettere arbeid, andre arbeidsoppgaver og mindre tidspress for arbeidstakere som har utviklet helseproblemer.

Målet for en byggebransje som skal bevare arbeidstakernes helse, må være ordninger som motiverer arbeidsgiver til å legge til rette for fortsatt sysselsetting innen bedriften. Dette krever oppfølging av byggherres ansvar i byggeprosessen, vurdering av belønningssystemene i bransjen og systematisk forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i den enkelte bedrift.